Variasjonar i pasientforløp og -erfaringar, bruk og kostnader i kommunale akutte døgneiningar (MIPAC-prosjektet)

Prosjektsamandrag

I Noreg så vel som internasjonalt har det vore auka fokus på å unngå såkalla ‘unødvendige sjukehusinnleggingar’. Dette har sitt utspring i den aldrande befolkninga og auka førekomst av kroniske sjukdomar. I Europa har ulike nye helsetenestemodellar for å redusere unødvendige sjukehusinnleggingar blitt utvikla og tatt i bruk, såkalla akutte intermediære tenester (på engelsk: admission avoidance intermediate care). Desse har som mål å møte etterspurnaden etter tilstrekkelege, tilgjengelege, gode og kostnadseffektive helse- og omsorgstenester.

I Noreg blei kommunalt øyeblikkeleg hjelp-døgntilbod, også kjent som kommunale akutte døgneiningar (KAD, municipal in-patient acute care eller MIPAC på engelsk), innført med Samhandlingsreforma i 2012. Målet med KAD var å redusere bruk av dyre spesialisthelsetenester og gi pasientar eit like godt eller betre helsetenestetilbod i kommunen, nærare der dei bur. I dag finst det over 200 KAD-einingar rundt om i Noreg, men vi har til no hatt lite kunnskap om kvaliteten, bruken og kostnadene knytt til KAD og tilsikta og utilsikta konsekvensar av innføringa av denne tenesta. Det overordna målet med prosjektet er å tette desse kunnskapshola ved å bidra med ny og oppdatert kunnskap om KAD-tenesta si rolle i å sikre berekraftige helse- og omsorgstenester. I prosjektet nyttar vi helsedata og administrative registerdata frå ei rekkje nasjonale register, data samla i tidlegare prosjekt og nyinnsamla data (kvantitative og kvalitative).

Arbeidet er organisert i seks arbeidspakkar. Den første arbeidspakken er ein litteraturstudie, ein såkalla ‘realist review’, av tenestemodellar som liknar KAD, altså kommunale akutte døgneiningar. Her er føremålet å forklare forholdet mellom kontekstar, suksessmekanismar og resultat (inkludert kostnader/ressursbruk). I arbeidspakke to utforskar vi KAD si rolle i eksisterande tenestemottakarar sine pasientforløp. I den tredje arbeidspakken utforskar vi moglege forklaringar på kommunale og regionale variasjonar i bruken av KAD, medan vi i den fjerde arbeidspakken gjennomfører ei kostnadsanalyse av KAD-tilbodet som tek høgde for ulike variasjonar i KAD-einingane si organisering og kommunale kontekst.

Arbeidspakke fem og seks er tilleggsprosjekt til det opphavlege prosjektet. I desse to arbeidspakkane utforskar vi høvesvis pasienterfaringar og -utfall i KAD og tydinga av organisatoriske og strukturelle faktorar for variasjonar i desse (WP5), og likskapar og skilnader ved det intermediære tenestelandskapet i Noreg og Danmark (WP6).

Prosjektet er finansiert av Norges forskingsråd (prosjektnummer 324959) og Norges teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU).

Informasjon om behandling av registerdata og dei registrerte sine rettar

I prosjektet behandlar og analyserer vi person- og helseopplysningar frå Kommunalt pasient- og brukarregister (KPR), Norsk pasientregister (NPR), Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Prosjektet mottar ikkje direkte personidentifiserande opplysningar frå registrene, men vi behandlar bakgrunnsopplysningar som kjønn, alder, bustadkommune/bydel, diagnose, utdanningsnivå, inntekt, og familiestatus. Vi behandlar særlege kategoriar (sensitive) personopplysningar om helseforhold, som mellom anna diagnosar, behandlingsforløp, dødsårsak m.m.

Dataa blir lagra og behandla utelukkande på Tenester for sensitive data (TSD), eit lukka system som ikkje har tilstøytande grensesnitt med andre system. TSD er klarert til å behandle strengt fortrolige data. Dei registrerte vil vere anonyme i publikasjonar.

Prosjektet vil behandle personopplysningane med grunnlag i ei oppgåve i allmennheita si interesse og føremål knytt til vitskapleg forsking. Behandlinga har heimelsgrunnlag i personvernforordninga 6 nr. 1 e), jf. art. 6 nr. 3 b), jf. art. 9 nr. 2 j), jf. personopplysningslova §§ 8 og 9. Behandlinga er omfatta av nødvendige garantiar for å sikre den registrerte sine rettar og fridomar, jf. personvernforordninga art. 89 nr. 1. Personopplysningane vil bli lagra i tidsrommet 1.7.2023-31.06.2031.

Prosjektet har fått dispensasjon frå teieplikta av REK (ref. 556580).

Dei registrerte blir delt inn i fire utval:

Utval 1: Alle brukarar i KPR helse og omsorg over 18 år med innleggelse i kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (KAD), både dei med og dei utan akuttinnlegging i sjukehus i perioden 2017-2022. Utvalet blir trekt frå KPR i samsvar med definisjonen av studiepopulasjonen.

Utval 2: Alle brukarar/pasientar i KPR helse og omsorg over 18 år som ikkje har KAD-innlegging men som har akuttinnlegging(ar) i sjukehus i perioden 2017-2022. Utvalet blir trekt frå KPR/NPR i samsvar med definisjonen av studiepopulasjonen.

Utval 3: Samtlige brukarar i KPR som mottar øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i perioden 2017-2022. Utvalet blir trekt frå KPR i samsvar med definisjonen av studiepopulasjonen.

Utval 4: Samtlige pasientar med somatiske akuttinnleggingar i sjukehus (NPR) i perioden 2017-2022. Utvalet blir trekt frå NPR i samsvar med definisjonen av studiepopulasjonen.

Dei registrerte i utval 1 og 2 er vaksne over 18 år, men det er ei sårbar gruppe (pasientar) og ein del kan også vere personar utan samtykkekompetanse. Utval 3 og 4 inkluderer også pasientar under 18 år. Prosjektet anslår at det kan vere i underkant av 1 million registrerte til saman i utvala.

Dei registrerte sine rettar

Dei registrerte har rett til innsyn (art. 15), retting (art. 16), sletting (art. 17), avgrensing (art. 18) og protest (art. 21). Dei registrerte sine rettar gjeld berre når den behandlingsansvarlege er i stand til å identifisere den registrerte i datamaterialet eller når den registrerte gir ytterlegare opplysningar som mogleggjer identifisering. I dette prosjektet vil det vere svært vanskeleg å sikkert kunne identifisere registrerte ettersom prosjektet ikkje mottar direkte identifiserande informasjon og koplingsnøkkel er hos registereigarane. Registereigar må dermed bistå prosjektet med å ivareta dei registrerte sine rettar.

Dei registrerte kan ta kontakt med behandlingsansvarleg, prosjektleiar eller personvernombodet om dei ønskjer å utøve sine rettar eller har spørsmål om behandlinga.

Kontaktinformasjon

Behandlingsansvarleg:

Institutt for helsevitenskap i Gjøvik (IHG), NTNU Gjøvik

Heidi Vifladt Instituttleiar, IHG

E-post: heidi.vifladt@ntnu.no

Prosjektleiar, MIPAC-prosjektet:

Marianne Sundlisæter Skinner Førsteamanuensis, Senter for omsorgsforsking, aust, NTNU Gjøvik

E-post: marianne.skinner@ntnu.no

Telefon: 938 91 686

Personvernombodet ved NTNU:

Thomas Helgesen

E-post: personvernombud@ntnu.no

Telefon: 930 79 038