Forbyggende og helsefremmende hjemmebesøk
Forbyggende og helsefremmende hjemmebesøk
Hva kjennetegner dem som mottar forebyggende hjemmebesøk? Hvilke endringer skjer mellom førstegangsbesøket og oppfølgingsbesøket fire år senere? Dette har Bjørg Dale og Berit Westbye studert og skrevet rapport om. Vi har snakket med dem om hva som er det viktigste de har funnet.
AV SENTER FOR OMSORGSFORSKNING 29.06.2021
Utgangspunktet for prosjektet var et oppdrag fra Helsedirektoratet i 2011. Den gang tok Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester kontakt med Senter for omsorgsforskning og et samarbeid ble etablert. Da prosjektperioden var over ønsket de to sentrene og fortsette å samarbeide om forebyggende hjemmebesøk. De ville studere den forebyggende effekten av tidlig innsats med råd, veiledning og informasjon som kunne bidra til både å styrke den eldres ressurser og å bevare den eldres helse.
– Vi ønsket også å få et bilde av hvem disse 78-åringene er, hvordan de lever sine liv, og hvordan de har det fire år etter det første forebyggende hjemmebesøket, forteller ergoterapeut og prosjektleder Berit Westbye.
På spørsmål om hva som er det viktigste de har funnet, svarer professor Bjørg Dale ved Senter for omsorgsforskning følgende:
– De aller fleste 78-åringene vi har besøkt er forholdsvis friske og aktive. Det har god fysisk og psykisk helse, et solid sosialt nettverk, og mange opplever selv at de er en ressurs for andre på ulike måter. Fire år etter det første besøket er situasjonen relativt stabil, og mange har tatt forebyggende og helsefremmende grep. Dette viser at det er viktig at kommunene satser på god folkehelsepolitikk, og tilbyr gode lavterskeltilbud til dem som trenger det. Videre viser det at det må legges til rette for at lag og foreninger kan å drive fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter som kan tilpasses alle. Dette er viktige bidrag for å utsette behovet for kostnadskrevende tjenestetilbud til eldre.
Forebyggende hjemmebesøk kan bidra til at flere kan bo lenger i sitt eget hjem. Dette er et uttalt ønske fra myndighetene. Vi spør hvordan forskerne ser for seg situasjonen førti år fram i tid, når eldrebølgen er på sitt høyeste?
– Forskning viser at de fleste ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig. Det opplevde vi også blant dem som vi har besøkt. Det er derfor viktig at den enkelte selv tar et ansvar for å ha en tilrettelagt bolig, og planlegger og gjør noe med dette mens de enda har ressurser til det. Det er også mye som kan gjøres med eksisterende bolig, med enkle grep eller hjelpemidler, som muliggjør et fortsatt selvstendig dagligliv. I fremtiden bør de fleste boliger være universelt utformet og ha fleksible løsninger slik at boligen enkelt kan tilrettelegges eller endres ved behov. Smarthusteknologi vil nok i økende grad bli vanlig framover, men fortsatt har vi eldre boliger som passer dårlig hvis beboerens funksjonsnivå endres, sier Berit Westbye.