Eldre drikker alkohol

Professor Terje Fredwall og PhD-stipendiat Anne Jørstad Antonsen
– Å snakke om alkoholbruk blant eldre eller kombinasjonsbruk av alkohol og vanedannende legemidler er omtalt som tabu eller en privatsak, skriver professor Terje Fredwall og PhD-stipendiat Anne Jørstad Antonsen ved Senter for omsorgsforskning, sør ved Universitetet i Agder i en ny kunnskapsoppsummering.

Eldres alkoholvaner – konsekvenser og utvikling

Fire av fem eldre drikker alkohol. Nå er forskning om hvor mye og hvor ofte oppsummert. Det samme er kunnskapen om helseutfordringer dette kan gi og hvordan helse- og omsorgstjenesten i kommunen møter alkoholbruken hos eldre.

Alkohol kan være helsefremmende fordi det kan skape hyggelig stemning. Men det kan også være helseskadelig. Tre av ti eldre som regelmessig drikker alkohol én gang eller mer per uke, sier for eksempel at de også bruker vanedannende legemidler.

51 studier oppsummert

Hva vet vi om helseutfordringene på feltet? En fersk oppsummering gir svar.

Den tar for seg 51 studier, oppsummert av professor Terje Fredwall og PhD-stipendiat Anne Jørstad Antonsen ved Senter for omsorgsforskning, sør ved Universitetet i Agder. De har gjort en oppsummering basert på en oversikt de har laget over fag og forskning på feltet i Skandinavia og som er publisert i perioden 2014-2022.

Hensikten har vært å identifisere og sammenfatte kunnskap om alkoholbruk blant eldre som er relevant for helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Forrige gang det ble utgitt en slik større kunnskapsoppsummering i Norge var i 2011.

Oppsummeringen kan være nyttig for de eldre selv, ansatte i helse- og omsorgstjenestene, pårørende, studenter, forskere og politikere.

Lite forsket på

– Mange har meninger om alkohol. Vår hensikt med denne oppsummeringen er å fortelle hva kunnskapen viser. Slik kan ansatte i kommunen, de eldre selv og alle rundt dem bedre reflektere rundt konsekvensene av alkoholbruk, sier Fredwall og Antonsen.

Oppsummeringen finner du her.

Det var først på midten av 2000-tallet at alkoholforbruket til middelaldrende og eldre ble omtalt i sentrale styringsdokumenter, men da i generelle ordelag. Nå ser forfatterne at forskningen og oppmerksomheten rundt fagområdet øker, men at det fortsatt er forholdsvis få forskere som skriver om temaet.

Kvinner drikker som menn - snart

Dette er noen av funnene i de inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene:

  • Omkring fire av fem eldre mellom 60 og 79 år oppgir at de drikker alkohol.
  • Én av fire eldre mellom 60 og 79 år svarer at de drikker alkohol to ganger i uken eller oftere. 
  • Kjønnsforskjellene viskes sakte ut, men det er fremdeles en større andel eldre menn som drikker – og som drikker ofte, sammenlignet med eldre kvinner.
  • Når eldre drikker alkohol, er det som oftest vin. Det er vanligst å drikke én til to enheter i en normal drikkesituasjon. To tredjedeler av kvinnene over 60 år oppgir dette, mens omkring halvparten av mennene rapporterer det samme.
  • Omkring syv prosent rapporterer om høykonsum månedlig eller oftere.

Én av tre drikker ukentlig

Nær én av tre personer over 65 år i Norge som rapporterer at de drikker alkohol én gang eller mer per uke, forteller at de også bruker vanedannende medisiner. Bruken av slike legemidler blant eldre ser ut til å øke noe mer med økende drikkefrekvens.

Intervjuer med eldre indikerer at det kan være manglende kunnskap om risiko ved bruk av alkohol og psykofarmaka. I disse intervjuene ble forbruket forklart med at dette er noe eldre mennesker «bare gjør».

Rapporten har også et eget kapittel som tar for seg nyttige nettsteder, fag og forskning, filmer og så videre for de som vil sette seg nærmere inn i feltet alkohol og eldre.

Færre glass gir mer rus

Oppsummeringen er en såkalt scoping review. Det vil si at den gir en bred oversikt over aktuelle forsknings- og utviklingsarbeider, men sier ikke noe om hvilke studier som for eksempel har mer effekt eller fungerer bra i forhold til andre studer.

Forfatterne mener oppsummeringen kan brukes av gruppen «eldre», om man er pårørende, student eller forsker eller jobber i kommunale helse- og omsorgstjenester og trenger forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Også bydeler og kommuner som skal planlegge tjenester hos eldre som bruker alkohol og ofte i kombinasjon med medisiner, kan ha nytte av oppsummeringen.

Faren for fall øker

Hvorfor trenger vi så en egen forskning og en kunnskapsoppsummering om alkoholbruk blant eldre? En årsak er at alkoholbruk kan være utfordrende fordi aldring medfører nedsatt forbrenning og reduksjon i kroppsvæske og kroppsmasse. Når alkohol samles opp i kroppen, får eldre personer lettere rus selv ved lavere inntak.

Helseutfordringer kan forsterkes ved bruk av alkohol. For eksempel kan en ustø kropp bli enda mer i ubalanse. Det kan også få negative konsekvenser for eldre som drikker alkohol og bruker legemidler.

Samtidig har eldre personer ofte ikke kunnskap om risiko forbundet med å drikke alkohol. De sier at alkoholrisiko og skade er noe som tilhører de som har et høyere og mer problematisk alkoholforbruk enn dem selv. Ellers setter de pris på alkoholens rolle i å opprettholde sosiale relasjoner og fritidsaktiviteter, noe som igjen blir beskrevet som viktig for livskvalitet, helse og velvære.

Pårørende opplever utrygghet

Å drikke alkohol er i flere studier satt i forbindelse med sosial isolasjon, stress og sykdom eller overganger i livet som pensjonering eller dødsfall i nære relasjoner. Nære familiemedlemmer rapporterer om betydelige belastninger i samlivet med eldre slektningers alkoholmisbruk, slik som psykologisk stress, utrygghet og frykt for egen sikkerhet.

Én av ni kommuner og bydeler kartlegger systematisk behov for tjenester for eldre innen rusmiddel- og psykisk helsefeltet. Få kommuner og bydeler har dette som tema i forebyggende hjemmebesøk. Flere forfattere mener dette er bekymringsfullt. Både fordi det i årene fremover vil bli mange flere eldre i kommunene, og på grunn av kunnskapsnivået om eldres alkoholvaner.

Ofte skambelagt for de eldre

Studier som har undersøkt erfaringer fra ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommuner, finner at rusmiddelbruk gjerne blir oppfattet som skambelagt av de eldre selv, men også av deres pårørende. Eldre og/eller deres pårørende prøver ofte å skjule rusmiddelbruken for omgivelsene eller hjelpeapparatet. Å snakke om alkoholbruk blant eldre eller kombinasjonsbruk av alkohol og vanedannende legemidler ble i flere studier omtalt som tabu eller en privatsak.

Flere studier viser at det kan være viktige å ha økt kunnskap om aldring, helse og alkoholbruk, og hvordan se symptomer på økt alkoholforbruk. Dette kan forebygge problematisk bruk blant eldre og bidra til god helse- og omsorgshjelp.

Vanskelig å få helsehjelp

Hva sier så de eldre selv om helsehjelpen? De er fornøyde når de først er inne i hjelpeapparatet. Men det er utfordrende å få tilgang til tjenestene. Eldre sa i flere studier at de hadde lite kjennskap til tjenesteapparatet.