Vil du bidra i temanummer om prioriteringer?

Hver dag skjer det prioriteringer i helse-, og omsorgs- og velferdstjenestene. Men vi vet lite om hvordan dette foregår, og hvem som rykker fram og hvem som rykker bakover i køen. Nå inviterer Tidsskrift for omsorgsforskning til artikkelinnsending til temanummer om prioriteringer.

Av Bjørn Kvaal

– Tjenesten og kommunene må prioritere. Men det er lite forskningsbasert kunnskap om hva som spiller inn på prioriteringene, hvordan det skjer, hva slags dilemma og kamper ansatte står i og ikke minst hva mangel på prioritering også kan føre til.

Det sier Anette Fagertun og Hanne Marie Rostad, begge førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning ved henholdsvis Høgskulen på Vestlandet og NTNU, og Carl Tollef Solberg, seniorforsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

De er gjesteredaktører for temanummeret som Tidsskrift for omsorgsforskning gir ut i 2024.

Les mer om temanummeret her.

Frist for innsending av sammendrag er 22. mai 2023. Innsending gjør du til denne epostadressen: spesialnummer2024@hvl.no.

Godkjente sammendrag får tiden fram til 16. oktober for innsending av ferdig artikkel.

Hvorfor er dere opptatt av prioriteringer?

Fagertun: – Det er eit komplekst fenomen som er lite forska på og som er lite teoretisert. Me veit ikkje enno så mykje om korleis prioritering går føre seg i kommunal kontekst. Prioritering har i den seinare tid blitt politisert, og helsemyndigheitene er i større grad enn før oppteken av å regulere prioritering gjennom å tilføre standardiserte prinsipp for rangering og fordeling. Dette utgjer eit spennande landskap for utforsking.

Solberg: – I Norge er vi gode på teoretiske prioriteringer, og vi har kommet langt i arbeidet med spesialisthelsetjenesten. Der er imidlertid vesentlig med tenkning som gjenstår når det gjelder prioriteringer i folkehelsearbeid, kommunene og klinikken. Her er det rom for nybrottstenking.

Rostad: – Hver eneste dag gjøres det tusenvis av prioriteringer på ulike nivåer av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Konsekvensene kan være store, interessene er mange og valgene er komplekse. Med økningen i antall eldre innbyggere og personer med kronisk sykdom, er prioriteringer for dagens og fremtidens tjenester noe mange av oss er opptatt av. Prioriteringsbeslutninger er krevende og fordrer en solid kunnskapsbase, men per nå er prioriteringer i kommunal kontekst et forskningssultent felt.

– Hvem er det som har noe å fortelle her?

Rostad: – Prioritering gjøres av alle og angår alle. Dette er en flott mulighet til å synliggjøre de ulike miljøene og profesjonene som er aktive på dette feltet nasjonalt, samtidig som det er flere spennende miljøer i våre naboland, som Prioriteringscentrum i Sverige, som også kan ha interesse av å skrive i dette temanummeret.

Solberg: – Jeg håper på bidrag fra fagmiljø som allerede jobber systematisk med helseprioriteringer. Det gjelder for eksempel Bergen senter for etikk og prioritering, enkelte av mine kollegaer ved UiO og ikke minst andre som har jobbet med helseprioriteringer over tid. Dessuten håper jeg på akademiske bidrag fra noen som har klinisk erfaring fra kommunehelsetjenesten, for eksempel gjerne en fastlege.

Fagertun: – Samfunnsvitskapen har mykje å bidra med her. Og eg håpar på bidrag frå det breie velferdsforskingsfeltet. Omsorgsforskinga har også mykje å bidra med her for denne er ofte fokusert på det kommunale nivået, så eg håpar på bidrag frå forskarar i SOF-nettverket. Eg tenker også at velferdsprofesjonane sjølv har mykje innsikter i dette tema, til dømes om korleis fagleg skjønn som prioriteringsprinsipp kan kome i konflikt med andre former for prioriteringsgrunnlag.

– Hva håper du å få svar på etter å ha utgitt temanummeret?

Solberg: – En bedre forståelse av hvilke muligheter som ligger i forbedret prioriteringsarbeid i kommunehelsetjenesten. Dessuten hvilke utilsiktede bieffekter som kan springe ut av prioriteringsdiskursen. Og videre refleksjoner om viktige forskjeller mellom primær- og sekundærhelsetjenesten som kan ha betydning for prioriteringsarbeidet.

Rostad: – Det er mange spennende spørsmål som jeg gjerne skulle ha hatt svar på, men jeg synes det er særlig spennende med hvilke verdier og prinsipper som ligger til grunn for prioriteringer på ulike nivåer, og hvordan er de artikulert og forstått. Videre, hvilke underliggende drivere fremmer eller motvirker gode prioriteringer, og hvordan får vi til kunnskapsbaserte prioriteringer. Og ikke minst, hvordan blir prioriteringsbeslutninger fulgt opp og vurdert, og hva regnes som ‘suksess’.

Fagertun: – Betre innsikt i korleis prioritering går føre seg i dei kommunale tenestene; kva som formar prioriteringar, kva rom kommunane og dei tilsette på ulike nivå har for prioritering og kva implikasjonar prioritering får. Vidare håpar eg å få betre innsikt i korleis, og om, den politiske diskursen om kommunal prioritering får innverknad på tenestene og korleis tenestene sjølv jobbar med å tydeleggjere grunnlaga for sine rangeringar og prioriteringar.