85 / 222
85
i en øvingssituasjon har også betydning. Uansett nivå vil alle ha behov for nøye
veiledning, både verbalt og ofte også manuelt ved innlæring av nye aktiviteter.
Ved innlæring av en ny aktivitet/bevegelse trenger synshemmede lengre tid og flere
gjentagelser enn seende, dette fordi reduksjon, eller tap av syn minsker evnen til å
foreta stereognostisk vurdering (vurdering av stilling og bevegelse). Instruktøren
bør stå i nærheten av den synshemmede for lettere å kunne korrigere ham/henne.
Seende korrigerer automatisk sine bevegelser etter endringer i omgivelsene, mens den
synshemmede er avhengig av verbal/manuell instruksjon og tilbakemelding på sin
utførelse fra andre personer.
Instruksjonsmetoder
Verbal instruksjon
Ved verbal instruksjon forklares bevegelser og aktiviteter muntlig til den
synshemmede. Det er av stor betydning at begge har samme begrepsbruk og kjenner
innholdet av disse. I forkant av øvingssituasjonen, eller underveis, informeres og
forklares begreper og terminologi slik at begge har felles forståelse av dem. Bruk
korte, presise formuleringer og vær strukturert. Gjenta gjerne instruksjonen for å
forsikre om at detaljene er kjent.
Motorisk instruksjon
Ved motorisk instruksjon forklares handlingen før man begynner. Deretter beveges de
aktuelle kroppsdelene i henhold til handlingen.
Fordelen med motorisk instruksjon er at den gir den synshemmede en
referanseramme, muliggjør spesifikk og konkret informasjon og unngår verbal
mistolking. Ulempen med denne metoden er at den er tidkrevende og fordrer en til en
i øvingssammenheng.
Metoden kan være vanskelig å anvende ved hurtige, sammensatte bevegelser,
men er anvendelig i innlæring av nye teknikker. Ofte er det en fordel å føre den
synshemmede gjennom hele sekvensen først, for så å dele opp i mindre sekvenser.
For barn/unge kan det ofte også være en fordel om jevnaldrende i noenlunde samme
høyde som den synshemmede kan foreta denne formen for instruksjon, da det kan
være lettere å oppfatte bevegelsen i en slik sammenheng.