88 / 222
88
2-lærersystem
En lærer som får en synshemmet elev i klassen får oftest en støttelærer, slik at
undervisningen av alle elevene kan ivaretas. Støttelæreren skal fungere som et
bindeledd mellom den synshemmede og resten av klassen og bidra til å gjøre den
synshemmede mest mulig selvstendig. Når en elev har vansker på flere områder, som
ved JNCL, er det ekstra påkrevet med støttelærer i skolen, og også i andre situasjoner
hvor barnet/ungdommen har sitt virke. I alle situasjoner hvor fysioterapeut fungerer
kurativt, vil en til en-konstellasjonen være ivaretatt.
Det er viktig at skole- og helsetjeneste samarbeider med hjemmet og også at alle
parter orienterer hverandre i henhold til hvordan man tilrettelegger fysisk aktivitet
med henblikk på de punktene som er skissert ovenfor, likeså mht. eventuelle
endringer.
Årsplan/dagsplan
Så lenge barnet/ungdommen er skoleelev, er det viktig at kroppsøvingslæreren får
beskjed i god tid før skolestart om at han/hun vil få en elev med JNCL i klassen.
Det er nødvendig for å få tid til å planlegge øvingstimene på best mulig måte. Som
anført har synstapet i seg selv konsekvenser når det gjelder forståelse av informasjon,
orienteringsevne og mobilitet. I tillegg kommer den nevrodegenerative faktoren som
virker begrensende på de samme områdene.
Når ungdommen flytter til egen bolig gjelder de samme reglene mht. en langsiktig
strategi for å ivareta den fysiske funksjonen. Dette gjøres gjennom målrettet
aktivisering innenfor tilrettelagte arbeidsområder, helst på et definert sted som bare
assosieres med arbeidet. For å vedlikeholde den generelle funksjonsevnen lengst
mulig, samt bidra til å opprettholde et stabilt oppmerksomhets- og utholdenhetsnivå
er det nødvendig å stykke opp aktiviteter som er stillesittende og legge inn f.eks.
spesifikke øvelser. Behovet for en til en-bemanning gjelder i minst like stor grad her.
Det er også nødvendig med godt samarbeid mellom bolig og fysioterapitjeneste, med
målsetning om å bevare fysisk funksjonsevne så lenge og så optimalt som mulig.
Det er viktig å merke seg at i hele forløpet av sykdommen vil det være den daglige
aktiviteten hos den enkelte brukeren som i stor grad blir avgjørende for den fysiske
utviklingen. Fysioterapeuten må absolutt være rådgivende under hele forløpet, og
også i perioder opptre kurativt, men kan ikke erstatte den daglige aktiviteten. Etter
hvert som brukeren blir dårligere, er det ekstra viktig at fysioterapeuten har godt
samarbeid med boligen og hjemmet og medvirker i evalueringen av tiltakene.