89
5.2.3 Sammendrag
Generell målsetning med å være fysisk aktiv er å forbedre kroppskontroll i form av
styrke, bevegelighet og koordinasjon. I tillegg har det konsekvenser for den indre
organfunksjon og bidrar også til økt oppmerksomhets- og våkenhetsnivå.
Ved skader i sentralnervesystemet, som ved JNCL, oppstår det lammelser i form av
rigiditet og spastisitet, som begge bidrar til økt muskulær spenning. Som konsekvens
reduseres fri og spontan bevegelse, og personen kommer til å «arbeide mot sine egne
krefter» når vedkommende beveger seg. Dette øker på ved økt hurtighet og krav til
optimale bevegelser og presisjon. En følge av dette er nedsatt leddbevegelighet i
større eller mindre grad.
Økt innsats i form av generell aktivitet og trening, deri mye styrketrening og
holdningsøvelser, er med å bidra til forsinkelse av bevegelsesinnskrenkninger.
I tillegg kommer den generelle helsegevinsten i form av økt organfunksjon,
konsentrasjon og oppmerksomhet.
Synsnedsettelse og synstap krever spesifikk oppmerksomhet, da disse faktorene har
innvirkning på balanse- og koordinasjonsevnen og mulighetene for fri ekspansjon
i rommet. Ved synstap inntrer også andre læringsbetingelser. Derfor er spesiell
tilrettelegging ut fra synspedagogiske prinsipper også nødvendige innenfor rammen
av fysisk aktivitet.
Rigiditet og spastisitet sammen med synsvansker gjør det ekstra krevende å aktivisere
seg. Å legge godt til rette for aktivitet tidlig i forløpet og skape interesse for å bevege
seg vil ha positive konsekvenser i det daglige, ved at den generelle helsetilstanden
bevares så godt som mulig.
Å holde et godt aktivitetsnivå er også svært viktig mht. å utvikle og bevare en variert
kommunikasjon. En bevegelig kropp har evne til varierte gester og muntlige uttrykk,
og det påvirker evnen til skriftlig formidling ved at denne kan vedvare lengre.
For å etablere størst mulig selvstendighet og trygghet ved fysisk aktivitet hos
svaksynte, kan det være nødvendig med merking av bevegelsesområder i form av
f.eks. kontrastfarger. Ved fullt synstap markeres bevegelseslinja mellom ulike punkter
i form av strukturforskjell i underlaget eller langs manuell ledelinje. Bruk av ulike
lydkilder som retningsgivende hjelpemiddel for spatial orientering er også vesentlig.
Tilnærming til en øvingssituasjon bør skje ved gjennomgang av innhold og plassering
av gjenstander i rommet, enten muntlig eller ved hjelp av modeller. Ved synsrest