90 / 222
90
må instruktør ta hensyn til eventuelt motlys og sørge for best mulig skjerming for
reflekterende flater o.l.
Instruksjon kan gis verbalt, motorisk, verbal /motorisk eller taktilt. Funksjonsnivå og
alder avgjør valg av metode.
Helt fra diagnosen fastsettes er det viktig å ha en god planlegging for implementering
av fysisk fostring i dagligliv og skole. Dette omfatter flere personer, både i familien,
helse- og skoletjenesten. Barn med JNCL har såpass store behov at det helst bør være
en person som har ansvar for vedkommende når det dreier seg om en gruppe, f.eks.
skoleklasse. Prinsippet om en til en i bevegelsessituasjoner tiltar med årene. Ved
overgang til voksenliv uten regelmessig kroppsøving er det avgjørende at alle berørte
instanser samarbeider godt for å ivareta den fysiske funksjonsevnen og legger til rette
for variasjon mellom generell og spesifikk aktivitet og restitusjon.
5.3 Organisasjonsformer ved aktiviteter hos syns- og
bevegelseshemmede
• Pararbeid
• Aktiviteter i ring
• Aktiviteter på rekke
• Aktiviteter på definerte områder
Med hensyn til det siste punktet er det en fordel å definere innholdet i aktiviteter
og gjennomgå hvor det skal skje. Dette skaper trygghet, noe barnet/ungdommen
med JNCL har stort behov for. Dette kan gjentas flere ganger og nedfelle seg i
langtidsminnet. Det betyr ikke at man skal se bort fra fri aktivitet innimellom, men se
til at barnet får den assistansen det trenger i slike situasjoner for å yte sitt beste.
Uforutsigbare forflytninger er lite egnet for synshemmede.
Stasjonsarbeid
Ved aktivitet på en stasjon, f.eks. ved ribbevegg, matte o.l. begrenses kravet til
romorientering, og energien kan bedre benyttes til selve øvelsen. Ledelinjer i form
av f.eks. vegger, matter o.l. plassert på rekke på gulvet mellom stasjonene bidrar til å
skape et trygt miljø, hvor den synshemmede kan orientere seg selvstendig ved hjelp
av merkingen: