80 / 222
80
funksjonsnedsettelsene bli mange og av alvorlig grad, siden hjernen styrer alle
våre funksjoner. Mange områder kan ødelegges, men siden hjernen har stor
reservekapasitet, kan mange funksjoner bedres og vedlikeholdes på et visst nivå. Her
er systematisk trening av meget stor betydning.
Personer med hjernedysfunksjoner i form av rigiditet og spastisitet (jfr. kap. 3.1.7.
«Refleksbuer»), som ved JNCL, men også alle andre som rammes av det samme,
vil være preget av at muskulaturen mister mye av evnen til å respondere spontant.
Bevegelsene blir stive og av mer langsom karakter enn før, og ved passive bevegelser
merkes tydelig motstand mot bevegelsen. En konsekvens av dette, dersom det ikke
iverksettes tiltak, er at leddene stivner til og blir vanskelig å bevege. Senere kan det
også utvikle seg problemer med å innta visse stillinger, f.eks. strekke seg godt ut ved
hvile
.
Slike situasjoner kan i ytterste konsekvens bidra til mye smerte og ubehag.
Derfor vil en av hovedmålsetningene med fysisk aktivitet hos denne gruppen være
å opprettholde optimal leddfunksjon så lenge som mulig.
En naturlig følge av at
leddfunksjonen er god, vil være at mulighetene for mer allsidig bevegelse er til stede.
Jo mer kroppen kan beveges i alternative retninger, desto mindre slitasje vil det være
på noen, kanskje få kroppsdeler.
Leddstivheten innvirker direkte på musklenes arbeid. For det første kreves mer
energi for å utføre bevegelser som til en viss grad går imot sin egen kropp. Ved
nedsatt utstrekning av ledd, f.eks. siste del av albuutstrekning, vil evnen til å utføre
muskelarbeid i denne sonen reduseres, eller forsvinne. Trening av muskulaturen i
form av styrketrening vil være et viktig bidrag til å opprettholde evnen til å påvirke
leddene, og dermed øke variasjonen i aktiviteter. Styrketrening påvirker også rygg
og nakkemuskulatur og hjelper til med å rette opp kroppen, som har tendenser til
sammenfall og holdningsavvik, både pga. synshemmingen og nevrodegenerative
forandringer.
Eksempel på styrketrening. Ill: ALE