81 / 222
81
Ved JNCL inntrer det også nedsatt koordinerings- og balanseevne. Dersom det
har oppstått nedsatte bevegelsesutslag vil variasjonsbredden i motorisk aktivitet
reduseres, og det må inntre nye premisser for bevegelseskontroll. Balansen
reduseres også i særlig grad fordi synet, og dermed likevekten rammes.
Dermed blir
koordineringsøvelser i sammenheng med balansetrening veldig viktig, siden både tapt
kontroll, både motorisk og visuelt skal kompenseres i størst mulig grad.
Reduksjon og tap av syn i kombinasjon med motorisk dysfynksjon vil også være en
ekstra utfordring mht. å opprettholde en optimal spatial ekspansjon, dvs. å utnytte
omgivelsene godt i aktivitet. Begge faktorene virker, hver for seg, konserverende
mht. å utnytte tilgjengelig areal.
Derfor er det viktig å ha fokus på å anvende så stor
del av arealet som mulig. Dette gjøres ved å tilrettelegge for aktiviteter på en måte
som skaper oversikt og gjenkjennelse. Ved siden av å bidra til større trygghet, er
situasjoner med gjenkjennelige strukturer også et viktig bidrag i et læringsperspektiv.
Motorisk dysfunksjon av typen rigiditet vil alltid medføre endringer i sanseapparatet.
Dette kan være nedsatt følsomhet for ytre impulser, f.eks. temperatur, trykk, lyder,
lukter og smak, men også overfølsomhet for indre sanseimpulser. En endring av
måten å registrere sanseinntrykk på og bearbeide dem vil alltid inntre. Hos enkelte
personer med JNCL kan man f.eks. periodevis registrere en økt sensitivitet overfor
berøringsinntrykk.
Det å være i aktivitet og utsette kroppen for mange sanseimpulser
bidrar til å opprettholde informasjonsstrømmen i alle tilgjengelige sensoriske
avsnitt av sentralnervesystemet. Dette skaper bedre forutsetninger for å integrere
sansekontroll med annen aktivitet.
Rigiditet og spastisitet fører både i seg selv, men også som et bidrag i tilstivning
av bevegelser i generell aktivitet til betydelige vansker med tarmfunksjonen og
fordøyelsesprosessen. Fordøyelsesvansker er et stort problem for dem det gjelder, og
påvirker den generelle funksjonen på alle måter, både i form av smerter og ubehag og
delvis forgiftning av blodbanene.
Ved siden av et tilpasset kosthold med mye fiber og
væske, er mye, regelmessig og allsidig aktivitet et hovedelement for å holde tarmen i
funksjon.
Når det gjelder motorisk aktivitet innenfor rammen av kommunikasjon, er det
en åpenbar sammenheng: Via en komplisert kognitiv prosess kommer språket til
uttrykk ved en mengde finkoordinerte bevegelser i ansikt og munn, sammen med
varierte, kroppslige gester. Det innebærer også en medvirkning av lungefunksjon ved
å avpasse luftstrømmen til det man uttrykker verbalt. Medspilleres ansiktsuttrykk
og gester kan betraktes og gjør både det som samtalepartneren uttrykker mer
forståelig, samtidig med at mottakerens psyke påvirkes. Når bevegelser endrer
karakter og senere begrenses, særlig de som er av finmotorisk art, som i hender,