Previous Page  23 / 222 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 23 / 222 Next Page
Page Background

23

Kapittel 3.

Funksjonsområder som påvirkes ved NCL

3.1 Sansemotorikk

3.1.1 Sanseinntrykk

Sanseinntrykk overføres til hjernen som nerveimpulser. Frekvensen, eller

antallet nerveimpulser forteller om styrken på sanseinntrykket. Impulser fra ulike

sanseorganer ledes separat til ulike deler av hjernebarken. På den måten kan man

skille mellom ulike sanseinntrykk. Sansecellene sender store mengder informasjon

til hjernen, og påvirker hvordan den skal styre kroppen. Alle sanseinntrykk må

passere gjennom thalamus, en samling viktige nerveceller dypt inne i hjernen, og

her kombineres ekstern informasjon med relevante områder på hjernenivå. Enkelte

celletyper i thalamus er spesielt sårbare for skade. I thalamus foregår en bearbeiding

av sanseinntrykk, ved at de som ikke angår en aktivitet blir «silt vekk» og gir større

plass i bevisstheten til hovedinnholdet i aktiviteten. På den måten beskytter thalamus

bevisstheten mot å bli overveldet av uinteressant informasjon.

Ved JNCL kan det klinisk konstateres endring av sansefunksjoner, noen tidligere enn

andre:

3.1.2 Syn

Gradvis tap av synet er gjerne det første signal til omverdenen på at noe er på ferde

hos barnet. En øyeundersøkelse kan avdekke endringer i retina (netthinnen). Først

fremtrer dette som endringer i skarpsynsområdet, makula. Dette medfører at barnet

får problemer med å se detaljer. Senere inntrer fargeforandringer i øyenbunnen,

avbleking av synsnervens samlingspunkt, papillen, og avsmalning av blodkarene

i øyebunnen. Netthinnens respons på lys kan måles elektrisk (ERG). Skade av

netthinnen, som er en del av sentralnervesystemet, medfører redusert, eller forsinket

signaloverføring til andre deler av hjernen. Det er imidlertid ikke først og fremst

degenerative endringer i netthinnen som forårsaker synstapet, men celledød i de

områdene i thalamus som organiserer visuell informasjon.

Den praktiske konsekvensen for barnet blir at sentralsynet gradvis forsvinner, dvs.

at synsfeltet som omfatter det som befinner seg rett frem går tapt, og tilbake blir

sidesynet, dvs. det som mottar og organiserer impulser fra de perifere delene av

synsfeltet. Sentralsynet representerer evnen til skarpsyn dvs. evnen til å skille detaljer