Previous Page  17 / 222 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 17 / 222 Next Page
Page Background

17

bevegelser, samt tap av språkferdigheter. Ofte blir disse barna feilaktig oppfattet som

sene i språkutviklingen og det kan bli igangsatt tiltak rettet mot dette. Epilepsi er også

et tidlig tegn, sammen med progressiv mental retardasjon. Dette starter hos de fleste

omkring 3-årsalderen. Den kan arte seg lokal, som generaliserte tonisk/kloniske anfall

og noen ganger abcenser. Synssvekkelse er sjelden et tidlig funn, men etter hvert

inntrer også det, og alle utvikler bortfall av syn, vanligvis omkring 7-8-årsalderen.

Noen barn utvikler derimot ikke synsbortfall før ved 10-årsalderen. Sykdommen

utvikler seg gradvis til å bli omfattende, med spastisitet i armer og ben, hypotoni i

kroppen (bolen), tap av hodekontroll og evne til fri bevegelse. Dette skyldes en stor

grad av hjernesvinn (atrofi), og omfatter både store- og lillehjernen. Svelgproblemer

er vanlige, noe som medfører behov for sondeernæring. Forventet levealder er

mellom 10 og 15 år.

Barn med infantil (INCL) og sen-infantil (LINCL) NCL utvikler motoriske

vansker av koordinasjonsmessig art. Det muskulære systemet kontrolleres av to

«hovedsystemer», det pyramidale og det ekstrapyramidale system. Sagt i korthet

virker disse systemene inn på hvert sitt hovedområde; kontrollerbar og ikke

kontrollerbar muskulatur. Det første omfatter tverrstripet muskulatur som anvendes

i aktiv bevegelse, mens den andre i større grad er muskulatur som reagerer innenfor

kroppens reflektoriske system. Ett av disse systemene er stillingsrefleksene, som er

avgjørende for kroppens evne til raskt å kunne regulere seg (koordinere) når kroppen

bringes ut av balanse. De er mao. viktige for å opprettholde stabil posisjon. Begge

de nevnte NCL-gruppene får relativt raskt problemer med å opprettholde kroppslig

stabilitet. Dette har innvirkning både på posisjon og evnen til å foreta bevegelse.

grunn av de omfattende motoriske vanskene barn med INCL og LINCL har allerede

fra starten av livet, faller det meste av organiserte tiltak for å fremme motorikken

sammen med fysioterapi, eller øvelser med utgangspunkt innenfor fysioterapien. I

utgangspunktet vil det dreie seg om holdningsprofylaktiske tiltak, dvs. oppretting

og kroppsholdning. Dette innebærer bl.a.

assistanse til å ligge, sitte og stå med

kroppen innenfor vertikalaksen, noe som kan innebære stabiliserende øvelser og/

eller eventuelle sitte- og stå- og gå-hjelpemidler, f.eks. stol med nakkestøtte, ståstativ

og gåstol. God oppretting av kroppen er viktig for å kunne tygge, svelge og puste

optimalt. Det er viktig å legge inn øvelser som tar sikte på å oppøve styrke og

koordinering, og disse må også overføres til dagliglivets aktiviteter i så stor grad som

mulig. Tidlig synstap gjør det naturlig med en tilrettelegging av barnets nærmiljø,

hvor begrepet nærmiljø i denne sammenhengen omfatter sektoren hvor barnet er

i stand til å bevege seg. Det kan være alt fra et lite underlag på gulvet, et areal på

bordet eller et gulvareal hvor barnet forflytter seg. Synstapet medfører at andre sanser

må tas i bruk for å orientere seg,

(kap. 3).

Når det gjelder tidlig assistanse til oppøving

av motorikk hos sterkt synshemmede barn med forsinkede milepæler, f.eks. sen

inntreden av å sitte, anbefales hjelpemidler til dette fra 6-månedersalderen, selv om