70 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
60
så godt, men det tok da også tid å lære seg navnene på det betydelige antallet voksne
man omga seg med.
20
Det kan også nevnes at en del ungdommer ble plassert i ungdomshjemmet i løpet av
sommermånedene. På dette tidspunktet var det ferieavvikling for den faste miljøperso-
nalstaben, slik at de som tok imot, og som først ble kjent med ungdommene, gjerne var
ferievikarer. Deretter ble det en utskiftning av voksne i løpet av august, rundt skoles-
tart. Først da var den faste miljøpersonalstaben på plass. Og igjen var det nye navn å
lære og nye personer man måtte bli kjent med og begynne å forholde seg til. Sommer-
månedene var spesielle, og ungdomshjemmet om sommeren ble av enkelte voksne
beskrevet som en «leirskole».
21
At ungdomshjemmet praktiserte langturnus, bidro til færre utskiftninger/skift, slik at
ungdommene kunne forholde seg til de samme voksenpersonene over to eller tre døgn.
Det ble mer kontinuitet og flyt i hverdagen. Både ungdommene og miljøpersonalet
mente at dette var gunstig. Samtidig kan det tenkes at det tok noe lengre tid å lære seg
å kjenne ansikter og navn den første tiden i og med at personalet/dyadene hadde en
uke fri mellom hvert skift.
De voksne har krav på hviletid
Siden ungdomshjemmet praktiserte langturnus, hadde de voksne lovfestet krav på hvi-
letid. De skulle ha minst to sammenhengende perioder med hvile per døgn, hvor de var
fritatt fra aktivt arbeid. Hviletiden innebar i praksis at de ikke behøvde å være tilgjeng-
elige for ungdommene. Den lengste hvileperioden på åtte timer skulle plasseres på natt
(mellom 22.00 og 08.00), mens den korte på to timer skulle plasseres utenom denne
tidsperioden. Dette aspektet understreket at ungdomshjemmet var en arbeidsplass,
20
Åtte personer rullerte i dyader
–
to og to. De var én uke av mellom hvert skift. I tillegg var det ekstravakter,
studenter, noen som gikk ut i permisjon, og andre som kom til i løpet av feltarbeidsperioden. Det var heller ikke
uvanlig at miljøpersonell som arbeidet ved andre hus
–
for eksempel teamledere, av og til var til stede i huset.
21
I sommermånedene, når det var ferie, skolefri og ferieavvikling, kunne det sosiale liv ved ungdomshjemmet ta
en noe annen form, i følge miljøpersonell ved institusjonsenheten. En pause i feltarbeidet som ble gjennomført
nettopp på dette tidspunktet utelukket muligheten til å observere og «delta» i det som skjedde, men miljøperso-
nell meddelte at ungdomshjemmet nok kunne fremstå mer som en «leirskole» hvor ungdommene styrte mye selv.
De ga uttrykk for at det var naturlig at livet og omgangsformen var noe annerledes disse månedene, men de var
ikke fornøyd med den retningen det kunne ta. De så også en sammenheng mellom «leirskole-tendensene» og det
faktum at mange i personalstaben gikk ut i flere ukers ferie, samtidig som vikarer erstattet dem og deres om-
sorgsansvar. Når ferien var over og skolen startet opp kunne de oppleve å bruke uforholdsmessig mye tid på å få
rutiner og omgangsform på plass igjen. De syntes å oppfatte at situasjonen i sommerferien og i etterkant av den-
ne ikke var optimal og gunstig hverken for ungdommene, vikarene eller den faste miljøpersonellstaben. Noen
snakket om at de burde se på andre løsninger for ferieavvikling slik at rutiner, omgangsform, handlinger og sam-
spill kunne opprettholdes i større grad og være mer gjenkjennbart og i tråd med de/det som ble skapt og forsøkt
fulgt ellers i året.