rkbu_rapport6/2016

26 / 166

GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon – en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
16
«Et institusjonstilbud av god kvalitet – for barn og unges behov»
Barn og unge som ikke kan bo sammen med foreldrene sine, har krav på nødvendig
hjelp og omsorg til rett tid.
- Vi tilbyr barna trygge rammer, utviklingsmuligheter, økt livskvalitet og varige,
positive livsendringer.
- Vi hører, ser og tar vare på barna.
- Vi møter dem med omsorg, stabilitet, forutsigbarhet, og et tilbud tilpasset hver
enkelt.
Det er Statens helsetilsyn som har overordnet faglig tilsyn med barneverntjenestene i
Norge. Statens helsetilsyn har også overordnet ansvar for tilsynet fylkesmannen utfø-
rer med statlige, kommunale og private barneverninstitusjoner. Fylkesmannen skal
påse at institusjonene drives i samsvar med gjeldende regelverk, og at barna og ung-
dommene som til enhver tid bor i institusjonene, får forsvarlig omsorg og behandling.
1.3.2 Plasseringstyper og institusjonsstatistikk
Det kan være mange – og sammensatte – årsaker til at barn og unge blir plassert i bar-
neverninstitusjon. Bufdir skiller mellom fire plasseringstyper: akuttplassering (§ 4-6
første ledd, uten omsorg, § 4-6 annet ledd, fare for å bli skadelidende, § 4-25 annet
ledd jf. § 4-24, atferdsvansker), omsorgsplassering (§ 4-12, omsorgsovertagelse, § 4-4
fjerde ledd, frivillig hjelpetiltak), atferdsplassering 6 (§ 4-24, uten eget samtykke, § 4-
26, på grunnlag av samtykke) og rusplassering
( ).
De siste årene har det vært mest omsorgsplasseringer i norske barneverninstitusjoner. I
2014 var nesten to av fem av de plasserte omsorgsplasserte. Andelen hadde holdt seg
uendret fra året før. Når det gjelder andelen atferdsplasserte og frivillige plasserte,
hadde begge disse gruppene en noe lavere andel i 2014 enn året før. I overkant av
15 % av de plasserte var ved utgangen av 2014 akuttplasserte. I 2012 var denne ande-
len på vel 12 %. Dette viser at det har vært en økning i andelen akuttplasseringer de
siste to årene ( ).
6 Når det gjelder «atferdsplasseringer» skiller Bufdir mellom ungdommer som har lav risiko for videreutvikling
av atferdsvansker og ungdommer med høy risiko for videreutvikling av atferdsvansker
( ).