31 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
21
2. MÅL OG METODE
2.1 Mål
Det overordnede mål med denne studien har vært å få innsikt i det sosiale liv ved en
barneverninstitusjon, herunder handlinger, handlingsmønster og samhandlinger beboe-
re og ansatte imellom. I Norge har vi i dag svært lite forskningsbasert kunnskap om
handlingsmønster og samhandlinger ved barneverninstitusjoner. Vi har å gjøre med et
kunnskapshull, og det er derfor formålstjenlig å søke å utvikle ny kunnskap som kan
være til nytte både for praksisfeltet og for den videre forskning innenfor institusjons-
barnevernet.
2.1.1 Relevant og anvendbar kunnskap – for hvem?
Selv om den kunnskap som har blitt utviklet gjennom studien, kan hende ikke kommer
de unge deltagerne direkte til gode, vil den kunne gjøre det for fremtidige plasserte
barn og unge dersom den kommer til anvendelse som del av det refleksjons- og tenk-
ningsgrunnlag som ledelse og miljøpersonale i barneverninstitusjoner arbeider ut ifra.
Dersom vi legger et medvirkningsperspektiv til grunn, kan det likevel tenkes at ung-
dommene opplevde deltagelsen i studien som positiv og gagnlig, siden deres perspek-
tiver, handlinger og samhandlinger ble satt fokus på. De bidro aktivt i utviklingen av
kunnskap om sine liv.
Innsikten i sosialt liv ved en barneverninstitusjon representerer et eksempel, men kan
likevel være et viktig supplement til den kunnskap vi allerede har om institusjonsbar-
nevernet i Norge, og som blant annet baserer seg på tidligere forskningsstudier, både
kvalitative og kvantitative. Det har verdi å forstå og vite noe mer om hvilke rammer,
regler og rutiner barn og unge som bor i en barneverninstitusjon, faktisk forholder seg
til i det daglige, hvordan det miljøterapeutiske arbeidet utføres, og hvordan omsorg
utøves. Alt dette har betydning for hvilke samhandlinger og samhandlingsmønster som
skapes innenfor den sosiale enheten. Det er å håpe at rapporten vil være nyttig for bar-
neverninstitusjoners ledere og ansatte i deres miljøterapeutiske arbeid i samspill med
beboere, for Barne-, ungdoms- og familieetaten i deres arbeid med å utvikle institu-
sjonsbarnevernet i Norge og kanskje også for aktuelle studieprogrammer som barne-
vernspedagog, sosionom og vernepleie.