124 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
114
brukes til å uttrykke og vise omsorg; miljøpersonalet «utøver omsorg» gjennom om-
sorgsfulle handlinger knyttet til mat og måltider.
8.3 Grunnlag for handlefrihet og muligheter for medvirkning?
Ungdommen hadde mulighet til å medvirke på ulike områder i forbindelse med mat-
og måltidsritualene ved institusjonsenheten. Miljøpersonalet forholdt seg imidlertid til
noen strukturer - og søkte å håndheve noen regler, som kunne begrense ungdommenes
opplevde medvirkning og handlefrihet.
Det ble skrevet handleliste for innkjøp av mat én gang i uken. Ungdommene kunne
delta og komme med ønsker i denne forbindelse. Ønskene ble ikke alltid oppfylt, men
det var anledning til å medvirke
–
til å bli hørt og til å påvirke i forbindelse med inn-
kjøpene. De voksne hadde endelig myndighet til å anerkjenne eller avvise ungdomme-
nes mat- og måltidsønsker. Blant annet hadde miljøpersonalet som utgangspunkt at
innkjøpslister og ukemenyer skulle inneholde et variert og sunt nok kosthold. De for-
holdt seg også til økonomiske rammer og budsjetter.
Ungdommene kunne fortelle at de ikke alltid fikk det de spurte etter, eller at det tok
veldig lang tid å få oppfylt et ønske. Marian fortalte gjentatte ganger om noe misnøye
med mat, måltider og innkjøp av matprodukter:
«Når jeg begynte å trene og sånn, så skulle jeg på kostholdsplan, og så skulle
jeg få egen handleliste med mat som jeg trengt
e som (…) skulle betale og sånn.
Jeg tror det er en måned siden jeg skrev en handleliste og leverte til dem. Jeg
har ikke fått noe av det ennå.»
Dette var et uttrykk for ikke å bli tatt på alvor og ikke oppleve reell medvirkning.
Ungdommene hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i matlaging/kjøkkentjeneste
om de ønsket det. Men de kunne ikke delta hver dag eller når som helst. Dersom de
skulle delta, burde det helst planlegges og avtales på forhånd. Som nevnt syntes enkel-
te i personalgruppen å være noe mer innstilt på å la ungdommen få slippe til på kjøk-
kenet enn andre. Dette oppga også ungdommene; de mente at det var til dels ulike
ønsker, krav og praksiser knyttet til måltidene. Noen av de voksne kunne invitere mer
eksplisitt til deltagelse i
–
og samspill rundt
–
matlagingen enn andre, selv om med-
virkning fra ungdommens side var en mulighet som formelt sett var bestemt/nedtegnet.