125 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
115
Miljøpersonalet ga uttrykk for at de var mer eller mindre opptatt av ungdommenes
medvirkning ved matlaging og kjøkkentjeneste. Dette syntes å ha sammenheng med at
noen var mer interessert enn andre i å bruke tid på å tilberede og forberede mat og
måltider. Enkelte trivdes godt på kjøkkenet, de var «i sitt rette element» og kunne få til
et godt samspill med ungdommene i disse situasjonene. De ble ikke stresset av å ha
flere rundt seg som måtte veiledes, og som skulle bidra i matlagingen. Andre ga ut-
trykk for at de «ikke kunne lage mat», at de ikke var flinke til
–
eller interessert i
–
å
lage mat. De hadde sine styrker på andre områder, i andre sammenhenger, og opplevde
kanskje ikke matlagingen som egnet med hensyn til å skape god interaksjon mellom
ungdommen og seg selv.
Jona
–
én av de voksne som trivdes på kjøkkenet og i kokkerollen, mente det var av
stor betydning å søke å inkludere ungdommene i de daglige rutinene, blant annet i for-
bindelse med tilbereding av mat og måltider. Men, selv om de visste at slikt samspill
kunne bidra til å skape gode opplevelser og samhandlinger ble ungdommene i praksis
sjelden invitert med inn. Hvorfor var det slik? Jona resonnerte på følgende måte:
«Det er jo for at det er lettere for meg å gjøre det selv, det går fortere, du har
mer kontroll. Det tror jeg ligger på oss voksne, kontrollbehovet. I stedet for å
svi en pannekake i kanten når ungdommene gjør det selv. Ellers blir det perfek-
te pannekaker, når de voksne gjør det. Så da er spørsmålet hvilket mål har man.
Så det ideelle hadde vært å ha med seg ungdommene i hele prosessen. Med
handling av mat, laging av mat, oppvask, vaske klær, vaske hus. For i dag er
det jo at du skal vaske ditt, og jeg vasker mitt. I stedet for at man blander det
sammen til en graut som vi gjør sammen. Det syns jeg hadde vært mer hen-
siktsmessig. For da har du mulighet til å bygge en tryggere relasjon.»
Om de voksne inviterte til deltagelse og medvirkning kom blant annet an på hva de
vurderte som mest praktisk og hensiktsmessig der og da. Hadde en tid til å feile med
noen pannekaker, eller var det viktigere å velge den sikre og mest effektive frem-
gangsmåten? Når personalet valgte det siste, hadde de kontroll både med matlagingen
og tiden. Informanten fremhevet derfor «målet» som en viktig faktor. Dersom målet
var å få maten på bordet så raskt som mulig og bli ferdig med måltidet, så var det kan-
skje hensiktsmessig å la være å bruke tid på å motivere og veilede ungdommen? Ifølge
informanten var en ikke i tilstrekkelig grad opptatt av å bruke matlagingen til å skape
fine øyeblikk og bygge gode relasjoner.