123 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
113
Omsorg forstått som noe som kommer til uttrykk (direkte) gjennom mellommenneske-
lige relasjoner og handlinger var godt ivaretatt og forfektet i miljøpersonalgruppen. I
tillegg var noen også opptatt av å skape stemning, kos og hygge i huset gjennom este-
tikk og det som kommer til oss gjennom sansene. Det være seg gjenstander/ting i mil-
jøet, levende lys og gode lukter i forbindelse med matlaging. (Andre snakket sjelden
eller aldri om betydningen av dette og syntes ikke å betrakte slike ikke- mellommen-
neskelige handlinger som spesielt viktige). De voksne i miljøpersonalgruppen syntes
med andre ord i ulik grad å vektlegge betydningen av hvordan ting i omgivelse-
ne/miljøet kan tas i bruk og medvirke til omsorgsfulle handlinger.
8.2.1 Forskningsstudie om mat- og måltidspraksiser i skotske barne-
verninstitusjoner
Forskere i Skottland har gjennomført en studie hvor man har sett på betydningen av
mat og måltider ved tre barneverninstitusjoner. Både etnografisk forskningsmetodikk
(feltarbeid), kvalitative intervjuer og fokusgruppeintervjuer ble brukt for å innhente
data. Seksten barn og unge og førtiseks voksne ansatte deltok som informanter i stu-
dien. Det refereres her til tre publiserte artikler som tar utgangspunkt i denne forsk-
ningsstudien (Emond, McIntosh & Punch, 2014; Punch & McIntosh, 2014; McIntosh,
Dorrer, Punch & Emond, 2010). Forskerne søkte å få innblikk i de sosiale dimensjone-
ne ved mat- og måltidspraksiser i barneverninstitusjoner, siden det fra før forelå lite
forskningsbasert kunnskap om dette. Gjennom lengre feltarbeidsperioder fikk de inn-
blikk i det indre sosiale liv ved institusjonene. Dermed kunne de også erverve detaljert
informasjon om daglige interaksjonsmønstre som var involvert i forbindelse med be-
spisning, samt oppnå en forståelse av hvilket symbolsk meningsinnhold som var til-
knyttet ritualene og rutinene rundt måltider og inntak av mat. I de refererte artiklene
viser forfatterne hvordan mat- og måltidspraksiser kan brukes til å uttrykke og håndte-
re følelser, vise omsorg, oppdra, ha oppsyn med, observere, kontrollere og demonstre-
re makt. Mat som sosialt fenomen bar og endret mening gjennom sosial interaksjon.
Betydningen av mat og måltider innenfor settinger som representerte både et hjem, en
institusjon og en arbeidsplass, kunne være mangefasettert. Forskerne fant at mat- og
måltidspraksisene innbefattet mange positive elementer, samtidig som de kunne brukes
både av miljøpersonale og beboere til å teste ut grenser, til å vise ulike følelser, til å
avvise omsorg eller relasjoner og til å demonstrere makt over andre eller seg selv
(Punch & McIntosh, 2014, viser til Punch et al., 2009).
«(…), food works as a powe
r-
ful medium through which thoughts, feelings and relationships can be explored and
experienced. It
les staff ‘do’ care rather than just ‘say’ care
” (Punch & McIntosh,
2014). Også den skotske forskningsstudien poengterer at mat- og måltidspraksiser kan