laere_for_livet

Lære for livet

nødnummeret 113. Man skal

ikke

prøve kunstig åndedrett eller annen livred-

ning. Det viktigste man gjør, er å opptre rolig og passe på at personen ikke slår

hodet sitt (Norsk Spielmeyer-Vogt Forening, 2009).

Den som får et GTK-anfall, vil ikke selv merke noe mens anfallet står på.

For omgivelsene kan derimot et GTK-anfall være en skremmende opplevelse.

Pedagoger og andre som arbeider rundt JNCL-eleven, bør derfor forberede seg

på det første epilepsianfallet ved å snakke sammen om epilepsi og legge en

plan for hvordan de skal agere. Det er viktig å føle seg trygg og vite hva man

skal gjøre. En beredskapsplan vil være til stor hjelp for å kunne håndtere slike

situasjoner på best mulig måte.

Hvis det er medelever til stede under et GTK-anfall, vil flere av dem anta-

kelig oppleve anfallet som svært skremmende, spesielt hvis det er første gang

de er vitne til et slikt anfall. I en beredskapsplan bør det derfor presiseres at en

voksen må ha et særlig ansvar for å ta hånd om medelevene. Medelevene bør

ledes bort fra situasjonen, både av hensyn til dem selv og til den som har epi-

lepsianfallet. Videre bør medelevene tilbys en forklaring av hva som skjedde og

få anledning til å snakke ut om hendelsen.

Hjemmet skal alltid underrettes umiddelbart når en elev får epilepsianfall.

Skolen må også vurdere om foreldrene til de andre elevene skal informeres for

å avverge unødvendig frykt og overdreven dramatikk i slike situasjoner.

2.3.5 Psykiske reaksjoner

Personer med JNCL kan ha psykiske reaksjoner som psykoser, depresjoner,

angst, hallusinasjoner, uro, agitasjon eller utagering fra tidlig i sykdomsutvik-

lingen. Disse reaksjonene kan ha en sammenheng med synstapet. Senere kan

psykiske reaksjoner også være situasjonsbetingede, spesielt hos barn og unge

som forstår sin situasjon eller deler av den, men som ikke evner å uttrykke

hvordan de har det (Diderichsen, 2007).

Søvnvansker inngår ofte som del av de psykiske reaksjonene. Disse kan

ha sammensatte årsaker og kan være en stor belastning for hele familien.

Også læringsevnen påvirkes av barnets eller ungdommens psykiske tilstand.

Søvnmangel vil være med på å forsterke dette bildet.

2.3.6 Motoriske problemer

Både fin- og grovmotorikken vil bli rammet av sykdommen. Barnet/ung-

dommen vil få økende problemer med å bruke hendene nøyaktig. Praktiske

gjøremål, som å kneppe knapper og dra igjen en glidelås, blir vanskeli-

ge. Begynnende leddforandringer blir også merkbare. Dette viser seg som