laere_for_livet

Kapittel 2 Hva er JNCL?

JNCL-barn snakker helst om seg og sitt og er ikke alltid like flinke til å lytte til

andre. Likeverdig kommunikasjon kan dermed bli en utfordring.

Mange JNCL-barn sliter med å huske hva de skal si, komme på hva ting

heter og finne de riktige ordene. Med tiden vil JNCL-ungdommer også få pro-

blemer med å uttrykke seg muntlig og bli forstått av andre. Mange sluker ord,

snakker fort, stammer mye og/eller snakker veldig lavt før de gradvis mister

talespråket sitt helt. Alternativ og supplerende kommunikasjon kan da være til

hjelp. I slike situasjoner vil kunnskap om ungdommen og hans/hennes historie

være en forutsetning for at kommunikasjonen skal kunne fungere godt.

2.3.4 Epilepsi

Epileptiske anfall forekommer med varierende hyppighet og i varierende om-

fang fra barnet er omkring ti år og blir ofte et tiltagende problem utover i syk-

domsforløpet (Åberg, 2001). Blant de vanligste formene for anfall er:

Abscenser:

Kortvarige episoder med bevissthetstap der personen plutselig

stopper med det han/hun holder på med og ikke svarer på tiltale. Abscensene

varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Abscenser

ses oftest hos barn og kan være vanskelig å oppfatte (Norsk Epilepsiforbund,

n.d.). Skolepersonale bør derfor være kjent med denne typen anfall, som noen

ganger kan forklare JNCL-elevens underlige oppførsel eller manglende kon-

sentrasjon og oppmerksomhet. Abscenser kan også gi lærevansker hvis de opp-

trer ofte. For eleven selv vil disse korte bevissthetsbortfallene være forvirrende

fordi opplevelser og inntrykk blir usammenhengende. Det er viktig at foreldre

og lærere er observante og gir beskjed til lege dersom det er mistanke om ab-

scenser, slik at medisinering kan komme i gang.

Myoklone anfall:

Kortvarige rykninger av et par sekunders varig-

het, oftest i armene og skuldrene. Personen er bevisst under anfallet (Norsk

Epilepsiforbund, n.d.).

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK):

Personen mister bevissthe-

ten, faller og stivner først i kroppen for deretter å få kramper i både armer

og ben. Under anfallet vil pustebevegelsene stanse, det kan komme fråde fra

munnen, og av og til kan ufrivillig avgang av urin og avføring forekomme.

Når krampene gir seg, er selve GTK-anfallet over. Noen vil da gå direkte over i

søvn, mens andre kan være svært urolige en tid etterpå uten at det lar seg gjøre

å oppnå våken kontakt med dem (Norsk Spielmeyer-Vogt Forening, 2009).

Et GTK-anfall varer som regel mindre enn tre−fire minutter. Hvis det skulle

vare lenger, bør det gis medisin som hemmer varigheten av anfallet. Hvis man

ikke har medisin tilgjengelig, eller om medisinen ikke virker, skal man ringe