12
Lære for livet
erstatning for vanlig tekst og bilde. Både taktile og auditive læremidler bør tas
i bruk. Hørselen er en viktig læringssans for personer som ikke ser og vil hel-
ler ikke bli rammet av JNCL-sykdommen. Å sikre en læringssituasjon uten for
mye lydstøy blir derfor viktig.
Barnets nærpersoner, herunder pedagogisk personale, må gjennomgå en
omskolering for å kunne forstå hvordan et barn som ikke ser, opplever omgi-
velsene og henter inn informasjon. Det er også nødvendig å lære seg hvordan
man kommuniserer med barn og unge som ikke ser.
2.3.2 Stagnasjon og tilbakegang i mental og kognitiv utvikling
Barn og unge med JNCL har på grunn av den gradvise mentale og kognitive til-
bakegangen en annerledes læringsprogresjon enn såkalt «normale» barn. Det
betyr ikke at de ikke kan lære. Barn og unge med JNCL slutter
aldri
å lære.
Stagnasjon og tilbakegang i mental og kognitiv utvikling foregår gradvis, men
også her er det store variasjoner mellom enkeltpersoner. De første synlige teg-
nene er gjerne nedsatt korttidshukommelse og redusert evne til å huske det som
er blitt sagt og ferske hørselsinntrykk. Samtidig husker barnet gjerne kunnskap
og opplevelser som var ervervet
før
synstapet og den reduserte kognitive utvik-
lingen svært godt. Logisk resonnement og abstrakte begreper blir vanskeligere
for noen. Selv om det ikke er noe i veien med hørselen, vil en JNCL-ungdom få
stadig større problemer med å ta til seg innholdet i det som sies (Frambu, n.d.).
Reduserte mentale og kognitive evner krever særskilte tilnærminger til læ-
ring, individtilpassede læringsmetoder og spesiell kunnskap hos dem som skal
undervise målgruppen. Elevens adferdsendringer, konsentrasjonsvansker og
behov for hvilepauser forsterker dette kravet.
Tiden må utnyttes effektivt og godt når man arbeider med barn og unge
med JNCL. De pedagogiske tiltakene som settes inn, må fokusere på teore-
tisk kunnskap og praktiske ferdigheter som den unge vil ha glede og nytte av
i sitt praktiske og sosiale liv. Som med andre barn og unge lærer også JNCL-
barn best når det tas utgangspunkt i deres egne interesser, og når læringen
gjøres spennende og lystbetont. Å skape entusiasme hos den enkelte, til tross
for et vanskelig utgangspunkt, er også motiverende for den som er ansvarlig for
opplæringssituasjonen.
2.3.3 Kommunikasjonsvansker
Når synet forsvinner, vil de fleste JNCL-barn begynne å snakke desto mer.
Både for læring og for sosialt samspill vil kontinuerlig skravling kunne bli en
stor utfordring dersom man ikke finner gode måter å avlede barnet på. Mange