Kapittel 2 Hva er JNCL?
11
Dette er en sykdom som ikke kan behandles. Samtidig vet vi at det er en pille
som virker, nemlig forutsigbarhet, læring, fysisk aktivitet og sosial deltagelse
Kunnskap om og erfaring med JNCL er viktig for å kunne gi et godt pedagogisk
tilbud. Det er også viktig å ha kjennskap til den enkeltes utvikling fra barn til
voksen, hvorfor han/hun agerer/reagerer som han/hun gjør, og med dette som
utgangspunkt tilrettelegge dagene på best mulig måte.
Personen må ses som det individet han/hun er med sine sterke og svake
sider. Som pedagog eller hjelper bør man stimulere de sterke sidene, samtidig
som man må ta hensyn til de svake. Viktige virkemidler og eksempler på gode
metoder skal vi komme tilbake til i senere kapitler.
2.3 Symptomer ved JNCL
De første symptomene på sykdommen viser seg når barnet er mellom fire og
ni år. Hvilke symptomer som viser seg først, vil variere fra barn til barn. Det er
også store individuelle forskjeller i hvordan de ulike symptomene manifesterer
seg og når i livsløpet de opptrer. Symptomene byr på en rekke utfordringer,
også av pedagogisk art, både for personen selv og for omgivelsene.
Nedenfor gis det en kort omtale av de viktigste sykdomssymptomene, i den-
ne sammenheng vil det si de symptomene som har størst betydning for læring
og personlig utvikling. For mer utførlig medisinsk informasjon henvises det til
Norsk Spielmeyer-Vogt Forenings nettsider,
www.nsvf.org.2.3.1 Synstap
Synstap er vanligvis det første symptomet på sykdommen. Noen mister alt syn
i løpet av et år eller to, mens andre har en mer gradvis synsreduksjon over
lengre tid. Noen få bevarer en synsrest livet ut. Det kan være vanskelig for om-
givelsene å vite hvor mye eller lite et JNCL-barn egentlig ser.
Synstapet innebærer at det raskt må tas pedagogiske valg som vil kunne få
store konsekvenser for barnets læringssituasjon. Blant spørsmålene som må
vurderes, er om det skal gis opplæring i punktskrift og om dataprogrammer,
som for eksempel Sarepta, skal tas i bruk. Synstapet innebærer også økende
behov for opplæring i å bevege seg i kjente og ukjente områder (mobilitet)
og i å håndtere dagliglivets mange utfordringer (ADL). ADL er en forkor-
telse av det engelske uttrykket «Activity of Daily Living», på norsk oversatt
til «Dagliglivets Aktiviteter». I tillegg kan det være viktig å introdusere ulike
lære- og hjelpemidler, som for eksempel læring i å bruke digitale verktøy som