90 / 110
89
Det er viktig å notere seg at dette var hypoteser rundt orienteringsatferd under gode
lysforhold, og ved gange på et rimelig slett underlag, med relativt få hindringer, selv
om de også fantes. Orienteringsfunksjonen må forventes å være betydelig redusert
under dårligere lysforhold. Det vises i den forbindelse til Tabell 7.10 – Adaptasjon.
7.4.2.7. Overføring av data i lyslaboratorium til en praktisk situasjon ute.
For å sammenligne våre måledata mot orienteringsferdigheter utendørs har vi vært
nødt til å inngå en del kompromisser. I gågaten, der testen ble utført, er det forskjellige
farger i gaten og på veggene, og både belysningsstyrke og luminansnivå forandret seg
hele tiden. Derfor er fallgruvene mange når vi prøver å overføre laboratorie-situasjonen
til et naturlig miljø. For eksempel kan størrelsen på sentrale skotomer (for AMD) og
det perifere synsfeltet (for RP) endres som en funksjon av bakgrunnens luminans
(Bullimore & Bailey, 1995; Guez, Le Gargasson, Rigaudiere & O’Reagan, 1993). Vi
valgte å bruke psykofysiske data (visus, kontrastfølsomhet og synsfelt) oppnådd ved
40 cd/m
2
i laboratoriet som en representasjon av hva de var i stand til å identifisere
under forflytning i gågaten.
Selv om våre måledata på mange måter kan være viktige for å predikere
orienteringsatferd under forflytning, så er det viktig å være klar over andre forhold
som kan spille inn. For eksempel vil målpersonene være forskjellige med hensyn til
interesser og væremåter, noe som kan påvirke prestasjonene. Likeså kan noen være
mer engstelige for de utfordringene som kan forekomme under forflytning, noe som
helt naturlig vil influere på oppgaveløsningene.
7.4.3. Analyse av synsfunksjon opp mot registrert orienteringsfunksjon
7.4.3.1 Psykofysiske data opp mot orienteringsfunksjon
Generelt noterte vi at for de fleste deltakerne var det godt samsvar mellom de hypoteser
en laget for forflytningsevne basert på psykofysiske målinger (se Tabell 7.11 og 7.12)
og det vi kunne observere i felt. Hvis en da kobler slike data til intervjuinformasjon,
ser en at en kan legge til rette for, og forklare, mange av de strategier, taktikker og
teknikker som må anvendes under orientering.
Det trekkes her frem korte beskrivelser av orienteringsevne for fem personer, to med
AMD (K1 og K11) og tre med RP (K2, K3 og K5). For K2 og K5 hadde vi forventet
større vansker enn det som ble registrert, noe som da kan skyldes at gode lysforhold
gir de muligheter til å utnytte sitt syn optimalt. I hovedrapporten er det redegjort for
forholdet mellom syns- og orienteringsfunksjon for alle deltakere, også de med normalt
syn (Fosse med flere, 2014)
Som Tabell 7.11 viser, ble det forventet at person K1 (AMD) ville mestre orienteringen
i gågata i Trondheim greit. Dette ble også bekreftet, både i intervju, og gjennom
observasjon i felt. Kandidaten gikk hele veien fram til målet. Han kikket på folk og
deretter tilbake på ledelinjen under hele forflytningen på vei mot målet. Etter hvert