27 / 100
25
BEDRE PROSESSER FOR ORGANISASJONSUTVIKLING
Disse rammene er bidrag til å forstå og lede. Noen ganger kan
rammene være i konflikt eller to eller flere kan virke sammen eller
være komplementære og at en ikke bli for låst til en ramme eller
perspektiv.
Det er ofte lett å tenke på de fire perspektivene til Bolman og Deal
(1989) som motsatser. Til en viss grad er de også en oppsummering
av de siste hundre årenes organisasjons- og ledelsesforskning og
hvilke paradigmer som er rådende. Et poeng med å bruke ordet
paradigme er at det nettopp blir en skoleretning og en måte å tenke
som definerer hva som er korrekt og ikke korrekt. Til slutt overlever
paradigmet seg selv og forsvaret av skoleretningen blir viktigere
enn faktisk å forstå det man skal studere. Mens vi tar til ordet for en
åpenhet, nysgjerrighet og en respekt for det som er annerledes.
Det er også det Bolman og Deal (1989) søker å oppnå og derfor
er den boken viktig for å bevisstgjøre om en del rådende og
underliggende perspektiver som ligger til grunn for vår forståelse av
organisasjon og ledelse.
Den strukturelle rammen
• Struktur: arkitektonisk design av organisasjonen,
differensiering, integrering, design av enheter/
underenheter, mål, policy, effektivitet, kommando
og kontroll
Denne fokuserer på det økonomiske, det administrative og
det tekniske. På mange måter er denne rammen den viktigste.
Ikke normativt, men det er ofte det vi intuitivt forbinder med
organisasjoner og ledelse. Det er lett å la seg lede eller forlede ved å
se til bygninger, strukturer, organisasjonskart. Det strukturelle lar seg
gjerne lett måle i form av prestasjoner og profitt og definerer derfor
fort om en organisasjon er vellykket eller ikke. Strukturer skaper
sammenhenger og de kan gi meninger. Den strukturelle rammen
er spesielt nyttig for å skape oversikt. Tydelige strukturer kan også
være med på å sikre sporbarhet og gjøre prosesser transparente.