58 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
58
Slik sett kan tolken, hvis han intervenerer, komme til å
gripe inn i barnehagelærerens arbeid.
Barnehagelæreren så her en mulighet til at barnets
stemme kunne komme fram i barnegruppa. Og en
mulighet for å bli inkludert i samtalefellesskapet.
Som oftest bare som lytter, men selv om ikke barnet
snakket selv kunne barnet likevel få innsikt i hva det
ble snakket om under måltidene. Dette gav barnet en
mulighet til å vise frem seg selv, altså en mer positiv
identitetspresentasjon.
Barnehagelærerne ønsket at tolkene skulle
tolke mellom barna under måltidene
Tolkene tolket fortrinnsvis det som barnehagelærer og
det aktuelle barnet sa, men de prøvde også å tolke øvrige
samtaler rundt bordet. Det siste var svært vanskelig
for tolkene, sa barnehagelærerne. Mange samtaler gikk
parallelt, og det var en krevende oppgave for tolken å
tolke alt. Barnehagelærerne syntes tolkene var flinke til å
få med seg mye. Flere av dem savnet likevel mer tolking,
særlig av samtaler som foregikk mellom barna det gjaldt
også samtaler mellom andre barn, som det aktuelle barnet
for eksempel bare var lytter til.
Barnehagelærer: … i en måltids-situasjon så snakker ungene
veldig mye – for barnet satt jo på et bord med tre andre barn,
og de snakker jo seg i mellom, de snakker med meg… Så jeg
prøvde å gi barnet litt blikk på at: tolk det også!
Barnehagelæreren mener her at hun nonverbalt prøvde
å kommunisere med tolken om at han måtte tolke mer
av de samtalene som foregikk rundt bordet, ikke bare
dialogene mellom henne og barnet. Dette peker også de
fleste andre barnehagelærerne på.
Intervjuer: Tolka han noen gang det de andre barna
sier?Barnehagelærer: Innimellom. Men ikke som en fast regel,
som jeg kanskje kunna ønska da. (…) ideelt sett (…) skulle
det jo ha vært tolka, for da kunne det jo ha blitt en inngang…
på hva ungene snakket om
I en av barnehagene fungerte det at tolken tolket mellom
barna svært bra. Dette barnet beskrives som fri og aktiv
i sin kommunikasjon, og tolken beskrives som meget
dyktig i sin rolle. Barnehagelæreren sier følgende om
ham:
Barnehagelærer: (…) men jeg kjenner jo at det er vanskelig å
sette ord på hva det var med tolken som gjorde at det fungerte
så godt (…) han var veldig flink til å oversette alt (…) uten
at jeg måtte be om noen ting så oversatte han – selv om det
var sånne små ting som barnet sa, så sa han alt -
Generelt sett virket det som om de øvrige barna både
forsto tolkens rolle og godtok hans tilstedeværelse. Det
virket ikke som om tolken forstyrret samspillet mellom
andre barn og voksne. Men de andre barna ventet ikke på
tolkens tolking, de bare fortsatte å snakke, derfor ble det
ekstra utfordrende for tolken å tolke. Barnehagelærerne
mente at
tolking av samtalene mellom barnet og andre barn
og mellom de andre barna var viktig
for at barnet skulle få
ta del i fellesskapet.
Intervju om tolking mellom barn i frilek
Et ledd i prosjektet var at tolken skulle være
sammenhengende i barnehagen i 3 timer hver dag. Dette
bryter med hvordan en tolk vanligvis arbeider, både med
tanke på struktureringen av samtalen og ved selve den
fysiske situasjonen. Samtalen, måltidet og samlingsstunda
er i stor grad voksenstyrte aktiviteter. I periodene med
fri lek, overgangssituasjoner og ulike rutinesituasjoner,
foregår aktivitetene over større områder (også ute). Det
er mye praktisk arbeid hvor voksne organiserer aktiviteter
og hjelper barn. Innholdet i kommunikasjonene er enda
mer uforutsigbart og spontant enn i de mer strukturerte
situasjonene som vi har presentert over. I dette kapitlet
fokuserer vi barnehagelærernes tanker og erfaringer
omkring bruk av tolk i ikke detalj-planlagte situasjoner i
barnehagen.
Barnehagelærerne mente det var umulig
for dem å være ved barnet hele tiden
I de mer uorganiserte situasjonene var ikke alltid
barnehagelærerne så tett på barnet som i de mer
strukturerte situasjonene. Målbarnet kommuniserte med
andre voksne og barn, og barnet beveget seg på et større
areal. Barnehagelærerne ønsket at tolkene skulle følge