Previous Page  25 / 114 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 25 / 114 Next Page
Page Background

Kommunikasjon med barn via tolk

25

Kapittel 4

Teoretiske referanser

og tidligere studier

Språktolk for minoritetsspråklige barn

Ikke mange forskere har undersøkt tolking for

minoritetsspråklige barn. Men Hitching og Nilsen (2010)

har filmet og analysert tolkesekvenser med små barn.

Vår studie er inspirert av og bygger på deres studie. De

arrangerte situasjoner med egne barn. Vi har undersøkt

kommunikasjon via tolk med barn i reelle situasjoner.

Deres funn er interessante: Deres studie viser at små

barn lett forstår den spesielle rollen tolken har. Det

meste av tiden kommuniserer barna i deres studie med

den personen de er forventet å skulle kommunisere med.

Barna ser på tolken og noen ganger stiller barna spørsmål

direkte til tolken. Viktige kvalifikasjoner for tolken er

ifølge deres rapport formelle kvalifikasjoner, selvforståelse

og sensitivitet. Ikke så viktige kvalifikasjoner er alder

og kjønn. De peker på den asymmetriske relasjonen

mellom tolk og barn og konkluderer med at tolken må

være menneskelig og nøytral på samme tid (Hitching og

Nilsen, 2010).

I en nyere studie av Nilsen (2015) viser hun igjen til at

det er gjort meget få studier av kommunikasjon med

minoritetsspråklige barn via tolk, men at det finnes

flere studier på bruk av tegnspråktolking for barn, samt

studier om bruk av språktolk til barn innen rettsvesenet.

I denne nye studien peker Nilsen på at forskjell ved

tolking for barn i forhold til voksne ikke ligger i barns

kompetanse på å forstå prinsippene ved tolking, men

heller i kvalitetene ved selve tolkingen, altså i tolkenes

profesjonalitet og kompetanse. Det vil kunne være

vanskeligere for barn å argumentere for å sikre sine

rettigheter ivaretatt fordi de er svakere språklig og

autoritetsmessig. Dermed blir tolkens yrkesetiske krav

viktigere å sikre ved tolking for barn enn ved tolking for

voksne. Nilsen anbefaler derfor statssertifiserte tolker

som har spesiell trening eller sertifisering i å tolke for

barn. I Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi`s)

register om tolkers kvalifikasjoner er det imidlertid ikke

mulig å se tolkenes mulige kompetanse i å tolke for barn

(Nilsen 2015, s.125).

Åse Langballe og Kari Trøften Gamst (Langballe,

Gamst og Jacobsen 2010) har utviklet en dialogisk

samtalemetode (DCM). Denne metoden kan brukes

til profesjonelle samtaler med barn og den egner seg

til vanskelige samtaler med barn. Metodikken brukes i

politi- og dommeravhør og en tilpasset versjon brukes

i tolkete asylintervjuer med barn i EU-land og i UDI.

Anne Birgitta Nilsen skriver på sin blogg (Nilsen

2014) i referat fra Gamst sitt foredrag på konferansen

«Gode samtaler med barn via tolk» i september 2014

at Gamst anbefaler at tolk er tilgjengelig hvis det skulle

bli nødvendig under slike samtaler. Men det vil da være

avgjørende at tolken inkluderes i forberedelse om DCM.

Tolken må vite at han ikke må reformulere ytringene,

fordi spørsmålene er nøye tenkt ut og formulert! Noen

av flere av prinsippene i metoden DCM er at det stilles

åpne spørsmål, at barns fortellinger skal komme fram, at

trygghet for barna er viktig, at voksne må være tålmodige

og lyttende og ikke avbryte barnas resonnement, at det

er barnas som skal fortelle hvordan de har det og ikke

voksnes antakelser og tolkninger som skal styre samtalen.

I vår studie har vi lagt opp til hverdagslige samtaler

om ufarlige emner (av rent forskningsmessige hensyn).

Hvordan

man metodisk snakker med barn når samtalen

blir tolket vil være av betydning, men dette har vi ikke

vært så opptatte av i denne studien.

Studier om bruk av tolk for

hørselshemmede barn

Som nevnt tidligere har hørselshemmede barn rettigheter

knyttet til bruk av og opplæring i og på sitt primærspråk.

I Norge har vi hatt sentraliserte døveskoler fra rundt

1850. Etter grunnskolereformen i 1997 fikk barn med

hørselshemming rett til funksjonell tospråklighet,

altså bl.a. rett til opplæring i de to språkene tegnspråk

og norsk for døve (Hjelmervik 2004). Utdanningen

av tegnspråktolker er lengre og mer omfattende enn

utdanningen eller sertifiseringen av språktolker.