35 / 40
35
Vi har ingen holdepunkter for å mene at prosjektet som
omtales her handler særskilt om økonomiske ulikheter.
Likevel kan det være noe i Sens innsikter som er sen-
tralt. Sen postulerer i sitatet over at det å være deltaker
og omgås venner og andre i et rikt land stiller høye
krav til at du kan fremstille deg selv som kompetent på
bestemte måter. Motsatt impliserer dette at det ikke
skal så mye til for å oppleve å mislykkes i et rikt land.
Endelig er det Sens tanke at det å være deltaker i det
offentlige rom er et like basalt menneskelig behov som
mat og drikke.
Prosjektet kan som sagt ikke trekke entydige konklusjo-
ner, men det er likevel ikke spesielt dristig å peke på at
folkebibliotekene er offentlige arenaer hvor det er lett å
sidestille alle mennesker som deltakende «brukere» og
hvor bibliotekenes gratis- og tilgjengelighetsprinsipper
sikrer at ingen behøver å være «klienter».
Når du viser deg på biblioteket viser du deg i det offent-
lige rom som deltaker. Hva mer er, når det gjelder de
ulike tilbudene som bibliotekene har tilrettelagt særlig
for innvandrere, er dette tilbud man kan benytte frivillig,
uten at det kreves bestemte prestasjoner, og uten at man
skal evalueres for sin innsats. Vektlegging av frivillighet
og åpningen som gis for at man skal kunne vise seg i det
offentlige rom som likestilt og likeverdig kan, kanskje
noe paradoksalt, utrette noe som målrettede tiltak for
å bedre språkkunnskap og få til integrering ikke så lett
kan få til når målgruppen blir gjort til klienter som både
skal tilfredsstille ulike krav og underlegges ulike former
for kontroll av måloppnåelse.