29 / 40
29
• Anna fra Filippinene synes at «Språkkaféen hjelper
mennesker» og har fått nye venner
• Leila fra Iran og Hiyab fra Eritrea liker å snakke norsk i
et hyggelig miljø
• Noemi fra Ungarn håper vi kan få et piano så vi kan
synge mer J
• Costi fra Romania liker å snakke med pene damer…
• Mehdi fra Indonesia er glad for å øve på å snakke
norsk – han tør ikke snakke norsk på jobb eller i
butikken.
«Plutselig» har klokka blitt sju og alle hjelper til med å
rydde. De frivillige samles for en kort gjennomgang av
dagens kafé. Datakurset for voksne nybegynnere har hatt
innvandrere fra nærområdet som målgruppe, men var
også åpent for etnisk norske. Kurset ble gjennomført 1,5
time en gang i uken fra høsten 2011 – våren 2012 – i alt
22 ganger. Hver gang deltok det 5-8 deltakere. Tilbudet
var et samarbeid med Seniornett i bydel Gamle Oslo
som stilte med 3 instruktører med ulik språkbakgrunn.
Tilbudet var en stor suksess i starten, med mange på
venteliste. Tiltaket ble imidlertid avsluttet da Seniornett
trakk seg ut av samarbeidet. Tiltaket er delvis videreført
under navnet ”Internett for voksne nybegynnere”. I time i
uken, 1-1 veiledning. Dette tilbudet drives av bibliotekets
egne ansatte.
Biblioteket på Tøyen peker på flere utfordringer i arbei-
det. Den ene handler om samarbeidet med frivillige. På
den ene siden er dette en stor ressurs som det er viktig
å ta vare på. Samtidig er det tidkrevende. Frivillige skal
tas vare på, og ofte vil de ikke binde seg for mye/for ofte.
På dataopplæring forsvant tre frivillige fra den ene dagen
til den ande – og tilbudet falt sammen fordi Seniornett
ikke klarte å følge opp. Vi hadde overvurdert stabiliteten.
På Språkkaféen fungerte samarbeidet med de frivilli-
ge bra etter hvert. Flere ble vervet gjennom Kampen
frivilligsentral. En vinn/vinn-situasjon for begge parter. I
begynnelsen måtte vi luke ut frivillige som av forskjellige
grunner ikke egnet seg. Nå som velfungerende frivillige
verver venner, er det sjelden vi må «si opp» noen. Å
samarbeide med Røde Kors (eller andre) som rekrutterer
frivillige, setter opp vaktplaner etc er kanskje den beste
måten å arrangere Språkkafé på. Det legger i liten grad
beslag på bibliotekets egne ressurser.
Konklusjonen er at man må ha en ansvarlig betalt med-
arbeider/ansatt for at tilbud som i betydelig grad baserer
seg på frivillighet skal fungere. Det tar tid å utvikle et
godt samarbeid/nettverk. Flere prosjekter samtidig er
krevende. Avdelingslederen sier det slik:
Vi gikk inn i prosjektet med liv og lyst og bygget videre
på idéer og prosjekter vi hadde tenkt på lenge. Vi hadde
imidlertid mange prosjekter i forhold til at vi er en liten,
travel filial med personalmessige utfordringer. Da den
ansatte som hadde ansvar for flere av prosjektene ble
syk og sluttet, ble det vanskelig å drive alle prosjektene
videre. Og det ble Språkkaféen vi tok med oss videre.
I ettertid er spørsmålet om det ble for mange ulike pro-
sjekter samlet under en paraply. Hvis prosjektene hadde
vært mer like hadde det vært lettere å måle effekten.
Trange økonomiske rammer har også vært en utfordring.
Språkkafé på Tøyen