Prat_les_klikk

34 / 40

34
Gjennomgangen av aktivitetene som bibliotekene driver
forteller om stort engasjement, stor oppfinnsomhet og
en imponerende evne til å finne fram til ressurspersoner
som kan bidra i gjennomføringen av de lokale pro-
sjektene. Dette handler ikke om ressurskrevende eller
spesialiserte tilbud. Tvert imot er de fleste aktivitetene
enkle å skissere innholdsmessig. Det er gjennom pro-
sjektet dokumentert at oppslutningen rundt aktivitetene
har vært svært god, helt til det punktet hvor man har
måttet gjennomføre forsiktige adgangsbegrensninger. De
ulike prosjektene når også ut til grupper som ikke ellers
benytter offentlige kulturtilbud og lignende så mye som
resten av befolkningen, dette gjelder særlig kvinner og
unge med minoritetsbakgrunn.
Det er mange som arbeider for økt inkludering og økt
forståelse for mangfold i samfunnet. Bibliotekene i
prosjektet samarbeider både med andre offentlige
institusjoner (for eksempel videregående skoler) og
med frivillige organisasjoner (for eksempel Røde Kors).
Resultatene fra de ulike delprosjektene forteller at
man på bibliotekene får til mye med relativt beskjedne
ressurser og at tilbudene har god oppslutning selv uten
mye markedsføring.
Svein Arne Tinnesand refererer i artikkelen «Kultur,
inkludering og bibliotek»2 til undersøkelser som viser
at bibliotekene oppleves som trygge steder blant annet
av minoritetskvinner som bruker bibliotekenes tilbud.
Tinnesand viser også til undersøkelser som viser at
mennesker med innvandringsbakgrunn sammenlignet
med den øvrige befolkningen tilbringer mer tid og er mer
fysisk tilstedeværende på bibliotekene.
2
Kan dette handle om at biblioteket har noen særlige
kvaliteter? Det er mange faktorer som er ukjente, så
noen egentlig forklaring på den opplevde suksessen
medarbeidere på bibliotek over hele landet rapporte-
rer om kan ikke entydig identifiseres. Prosjektet har
metodisk basert seg på dialog mellom medarbeiderne
og forskerne, og noen overordnede tema er det likevel
all grunn til å referere og reflektere over for å kunne gi i
hvert fall antydning til svar på det store og omfattende
spørsmålet reist her.
Noe som synes å være helt sentralt handler om bibliote-
ket som offentlig arena.
Den anerkjente filosofen og økonomen Amartya Sen har
arbeidet med spørsmål knyttet til fattigdom og ulikhet.
Et tema han omtaler i mange sammenhenger handler
om hva som trengs for at mennesker skal få oppfylt ikke
bare primære behov som mat, klær og tak over hodet,
men åndelige behov som er minst like avgjørende for at
vi skal opprettholde et syn på oss selv som ikke preges
av skamfullhet eller følelsen av å være mindreverdig. I et
intervju formulerer han dette slik3:
We have all desire to have certain basic capabilities, like
taking part in public life, like appearing in public without
shame. Now, the commodities that you need for any
absolute level of poverty - to be able to mix with friends,
to chat with them and appear without any shame - the
commodity you need for that is immensely more if you
live in a rich country than in a poor country.
3