25
På språkkafeen har vi fokus på å skape en ufarlig og
hyggelig atmosfære slik at ingen trenger å være redd
for å dumme seg ut. Vi prøver ikke å være for lik en
vanlig skole/undervisningssituasjon, men vi har alltid
med pedagogisk verktøy i arbeidet. Vi tar hensyn til hva
deltakerne har lyst til å snakke om, men har alltid tenkt
på et tema å ta opp dersom det ikke dukker opp forslag.
I 2011 ble det startet språkkafé på hovedbiblioteket.
Også dette ble gjort i samarbeid med INN. Det ble
også gjort forsøk på å etablere språkkafé i tilknytning
til Byåsen videregående skole. Idéen her var å koble
franskklassen på skolen med minoritetselever på vok-
senopplæringen med fransk-afrikansk bakgrunn. Selv om
entusiasmen var stor i starten, viste det seg vanskelig å
rekruttere deltakere.
De tre språkkaféene har hatt forskjellig utforming både
når det gjelder målgruppe, organisering og tidspunkt.
Språkkaféen på hovedbiblioteket er først og fremst et
tilbud til innvandrere som ikke har andre aktiviteter.
Tilbudet er på dagtid og har etter hvert blitt besøkt av
mange arbeidssøkere og ektefeller til arbeidsinnvan-
drere. Rekrutteringen til denne språkkaféen har vært
via digitale info-skjermer på biblioteket, via flyere og på
bibliotekets hjemmesider. Ved å rekruttere via biblio-
tekets ordinære informasjonskanaler, forutsetter det i
praksis at deltakerne har et forhold til biblioteket som
institusjon fra før. Utdanningsnivået blant deltakerne på
språkkaféen har også vært høyere enn på Saupstad.
Idéen bak språkkaféene har helt tiden vært at dette
skal gi språktrening, men at det ikke skal være språ-
kopplæring. For å få utbytte av å delta, må deltakerne
kunne noe norsk fra før. Fokus skal være på å praktisere
språket. Samtidig er det en måte å lære om både det
norske samfunnet og de opprinnelseslandene deltaker-
ne kommer fra. Valg av tema gjør at man i løpet av et
kafé-besøk kan berøre mange aktuelle tema, og man
blir kjent med hverandres erfaringer og tenkemåter. Her
er det viktig å være oppmerksom på tema som kan være
sensitive. Det kan være spørsmål knyttet til religion
og politikk, men det kan også handle om tema som er
særlig sårbare for den enkelte. Respekt for hverandres
grenser er derfor noe det fokuseres på, i tillegg til god
diskusjonsskikk.
Det er vanskelig å unngå tema som kan være sensitive
– særlig fordi mange av deltakerne gjerne vil snakke
om politiske og religiøse spørsmål. Dette stiller krav til
både «kafe-vert» og deltakere. Men det å lære hvordan
man takler uenighet, hvordan man øver seg i både å lytte
og argumentere, kan også være et viktig formål med
språkkafeen. Likevel er det andre tema som dominerer
kafébesøkene. Eksempler på tema som pleier å være
vellykket, er varianter av «sannhet eller myte», høy-
tider (i ulike kulturer), å forklare ord uten å si det og
navn (tradisjon og betydning). Språk kan også trenes i
praktiske situasjoner – for eksempel i forbindelse med
servering av mat/drikke («kan du sende meg…», «vil du
ha mer…»). Veldig ofte bestemmes imidlertid tema av
noe som er aktuelt eller noe deltakerne selv ønsker å ta
opp.
For å illustrere hvordan et kafé-besøk kan arte seg, kan
vi besøke språkkafeen i Trondheim rett etter nyttår: