493 / 508
GUNNERIA 80, 2016
491
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
1764 Dalernes prosti: de store dalene i Sør-Trøndelag, 13.06–15.08. Det er først
under denne reisen, eller i dette året, at det blir fart i innsamlingene (Dahl 1983a:
19–21, 130–152). Omfatter bl.a. Holtålen, Røros, Oppdal, Orkdal.
1767 Nordland–Troms–Finnmark, juli–september (Dahl 1893a: 39–40, 1893b:
9–32).
1768 Nordmøre–Romsdal, juni–august (Dahl 1894: 22–31).
1769 Innherreds prostier, omfattet bl.a. Selbu, Verdal, Steinkjer og Snåsa (Dahl
1893a: 40, 42 1894: 42–56).
1770 Nordland–Troms, juni–august. Finnmark inngikk i planen, men reisefølget
kom ikke lenger nord enn midtre Troms (Dahl 1893b: 32–50).
1771 Dalernes prosti, avbrutt etter få dager da Gunnerus ble kallet til København
for utredning av strukturen i Københavns universitet.
1772 Dalernes prosti, fullførte visitasen som ble avbrutt året før, august–
september (Dahl 1894: 57–67).
1773 Nordmøre–Romsdal, juli–25.9, avbrutt da Gunnerus døde i Kristiansund.
Gunnerus må ha tilbrakt mye tid utendørs rundt residensen på gården Berg
i Strinda (nå Trondheim) og ved besøk i Trondheims omegn på gårder som
tilhørte bekjentskapskretsen. De mange temmelig nærgående observasjonene
av husdyrs preferanser for beiteplanter – til og med deler av planter – har tatt
tid. I kulturlandskapet rundt Trondheim fant han også mange ugressplanter,
hvorav noen var karakteristiske for ugressfloraen i et jordbruk der frørensing,
plantevernmidler og kunstgjødsel var ukjent. Vi får et lite gløtt inn i floraen i et
nå forsvunnet kulturlandskap med plantearter som enten har forsvunnet eller blitt
svært sjeldne i Norge.
Som resultater av feltarbeid kan en vel også regne hans innsamlinger av samiske
og norske, folkelige plantenavn (kommenteres ikke nedenfor), planter for mat,
medisin og annen bruk (etnobotaniske merknader). Han har hatt øynene med seg,
og må ha hatt mange samtaler med informanter om dette og hint.
Herbariet
Gunnerus’ samling av pressede planter (belegg) er omtalt i kap. 4 Gunnerus-
herbariet. Det er først ved å sammenligne herbariet og floraverket, de to
hovedresultatene av hans botaniske virksomhet, at en har godt grunnlag for å
vurdere Gunnerus som botaniker og kvaliteten av
Flora Norvegica
. Herbariet
har mange svakheter, bl.a. savnes belegg av mange vanlige og vidt utbredte arter
som «burde ha vært med» (se avsnitt Artstilfanget). På den annen side finnes det
opplysninger og/eller belegg som «ikke burde ha vært der», for de angår ikke
Norges flora. Herbariet så vel som
Flora Norvegica
er svært ufullkomne når det
gjelder å gjenspeile Norges flora. En skal ikke se bort fra at deler av herbariet
er forsvunnet i årenes løp på grunn av slette oppbevaringsforhold (fuktighet,