492 / 508
490
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
og naturstudier. Ramberghaug (2006) trekker den slutning at Gunnerus visste
å finne tid til begge deler takket være en enorm arbeidsinnsats og svært lange
arbeidsdager. Selv fra reisen til København sommeren 1771 (for å utrede
universitetsstrukturen i kongeriket) og fra returen til Trondheim etter Struensees
henrettelse i 1772, er enkelte innsamlinger bevart (Dahl 1893a: 46). Feltstudiene
ga Gunnerus erfaringer fra natur og flora i ulike deler av det langstrakte
bispedømmet, noe han ikke kunne ha oppnådd i mange andre embeter.
I forordet forteller han at «I dette arbeidet har jeg ofte steget opp på fjellene,
helt opp til de høyeste kammene, også til dem som er dekket av evig snø. Jeg
har iblant tilbrakt hele dager i disse [fjellene]» (oversettelse hos Jacobsen
2015). At Gunnerus har vært i fjellområder bekreftes av belegg av fjellplanter
i herbariet som særlig ser ut til å skrive seg fra Oppdal og Gauldalen. De fleste
fjellplantene som omtales kan en finne f.eks. langs de gamle ferdselsveiene over
Dovrefjell, men også i de nordligste delene av bispedømmet, der fjellplanter
ofte går ned i lavlandet. Herbariet inneholder mange belegg av fjellplanter
samlet i lavlandsområder i Nord-Norge. Det er neppe grunnlag for å si at han
var på brevandringer, som Jakobsen (2015: 204) mener. Gunnerus besøkte nok
mest forholdsvis lave fjellstrøk, der det alltids kan ligge store, varige fonner
langt utover sommeren. Gunnerus skilte trolig ikke mellom flerårige snøfonner
og breer. De få artene i herbariet og/eller floraen som antyder innsamling i
mellomalpine eller kanskje høyalpine områder, er basert på andres funn, som
høyfjellsklokke
Campanula uniflora
(nr. 1080), der han bare støtter seg til
Oeder. For issoleie
Ranunculus glacialis
har han referanser og et ørlite belegg
(nr. 160.1) som angivelig skal være samlet av Berg-Raad J.F. Schindel på Røros.
Fordi visitasreisene i stor grad ble gjennomført med biskopens båt (båttypen er
avbildet hos Nordhagen 1960: 87) fikk han anledning til atskillige observasjoner
og innsamlinger av alger og strandplanter. Erfaringene fra kulturmark og skog
skriver seg trolig mest fra Trøndelag.
Gunnerus’ visitasreiser
(med O. Dahls publikasjoner som utgangspunkt):
1759 Nordland–Troms–Finnmark. Planter fra denne reisen finnes i herbariets
folio. Dahl (1893a: 12) påpeker: «Det er vistnok denne reise, der fornemmelig
har givet stødet til, at han bestemte sig for at undersøge landets naturhistorie. Den
storartede natur i disse egne havde den samme virkning paa ham som fordum paa
Anders Arrebo og Peder Dass.»
I 1760 planla Gunnerus visitasreiser til Dalernes prosti (vinterstid) og Nordmøre
og Romsdals prostier, men disse ble det ikke noe av (Dahl 1983a: 16).
1761 Ytre Fosen–Nordmøre–Romsdal. Bare én innsamling er kjent fra denne
reisen. I desember 1761–januar 1762 i Innherreds prostier (Dahl 1983a: 17–18),
naturlig nok uten planteinnsamling.
1762 Nordland–Troms, juli–august. Etter reisen skal Gunnerus ha skrevet til
Oeder og fortalt om planen om å lage en
Flora Norvegica
(Dahl 1893a: 24).