494 / 508
492
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
mugg, insektangrep), flyttinger og skjødesløs behandling av materialet, dels
fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs side, kanskje også under de
ulike granskernes behandling av det, neglisjering fra konservatorer eller intet
konservatoroppsyn i det hele tatt. Deler av herbariet ble lånt ut eller tatt med
av besøkende (jf. Blytt 1847), og vi vet ikke om alt ble returnert. En meget
kritisk uttalelse fra en tysk gjest, J.C. Fabricius, i 1779 om herbariets uorden
og tilstand er gjengitt av Dahl (1893a: 66). Det som finnes i dag er imidlertid
det mest konkrete vitnemål om hvor Gunnerus’ sto som botaniker: Det er bare
beleggene som kan fortelle oss hvorvidt Gunnerus faktisk oppfattet artene rett,
om bestemmelsene hans var riktige eller gale, om det han skriver om dem holder
mål. Herbariet kan i større grad enn floraen vise hvor dyktig Gunnerus var som
botaniker.
En del av beleggene er overraskende gode (i mening representative for arten) og
godt bevart. Andre er elendige rester, noen er ubestemmelige. Mye er feilbestemt;
han har ofte forvekslet nærbeslektede arter, ikke bare én gang, men to eller flere.
Enkelte arter eller grupper av arter lærte han tilsynelatende aldri, trass i gjentatte
innsamlinger og granskinger av materialet. En del er helbom, så feilaktige at
en kan spekulere på om bestemmelsene er rene feilbestemmelser eller skyldes
feiletikettering og forvekslinger av ark og navn. Mesteparten er norsk, men
innimellom finnes planter som må skrive seg fra Sverige eller Danmark. Det
fremgår aldri av beleggene. De beleggene vi mistenker ikke er fra Norge, mangler
nesten uten unntak finners navn, funndato og funnsted (lokalitet). Et stort antall
belegg fra Norge er heller ikke stedfestet eller datert. Det er derfor ikke berettiget
å si at «Det som blir ståande etter botanikaren Gunnerus, er den nøyaktige
katalogiseringa ut frå funnstad og dato og hans eigen signatur på arbeidet»
(Jakobsen 2015: 205). (Hva hans egen signaturen er, kan en spekulere på.) Men
det kan være at Gunnerus’ materiale, tross alt, er bedre dokumentert enn det som
var vanlig i andres «Herbarium vivum» på den tiden.
Utstyr og assistanse
Anskaffelsen av Cuffs «mikroskop» (se kap. 1, Systematikk) er en historie for
seg og viser at Gunnerus satset på utstyr som skulle sette ham i stand til å granske
planter nøye. Flere steder i tekstene viser han til detaljer sett i mikroskopet.
Videre hadde han ressurser i form av papir som han kunne montere tørkete og
pressete planter på. Den eldste delen av herbariet er en tykk bok i folioformat.
Ikke mange kunne vel midt på 1700-tallet bruke dyrebart papir og hele bøker til
slike formål. Han må også ha hatt tid, rom og innredning til å bearbeide, sortere,
ordne og oppbevare innsamlingene. Han hadde stadig et støtteapparat rundt seg;
folk som fungerte som sekretærer og tok hånd om bl.a. de ulike delene av hans
naturaliekabinett av planter, dyr og mineralstuffer. Auksjonslisten fra 1774 gir
gløtt inn i hans «Natural-Samling» (finnes hos Gunnerusbiblioteket, bundet inn i