Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

487

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

FLORA NORVEGICA

sett med nye øyne

Etter å ha blitt utnevnt til biskop i Nidaros stift skapte Johan Ernst Gunnerus

seg et botanisk prosjekt: å lage en oversikt over planter som vokser i Norge.

Da det første av to bind av

Flora Norvegica

ble trykt i 1766, hadde Gunnerus

i perioder observert, samlet og presset planter, samlet det som etter sigende

skulle være folkelige plantenavn, informasjon om bruk av planter m.m.

Plantesamlingen hans (herbariet, se kap 4 Gunnerus-herbariet) består av tørkede

planter montert på papir. Herbariet ble laget parallelt med skriving av manuset

for

Flora Norvegica

. Forut for den botaniske aktiviteten hadde biskopen gjort

seg bemerket innen zoologi gjennom artikler som ble publisert i Det Kongelige

Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. Både i samtid og ettertid har han

hatt ry som dyktig naturforsker. Nordhagen (1960: 80) slår fast at «Gunnerus

var en stor botaniker; men han var i sin forskning på dette feltet hemmet av

visitasreiser.» Han mener også at Wille (1920: 427) står for en «undervurdering

av biskopens naturvitenskapelige innsats.» Willes vurdering av Gunnerus som

naturvitenskapsmann synes ikke urimelig: «Ikke desto mindre kan dog næppe

G. fra et strengt videnskabeligt Synspunkt paa Naturforskningens Omraade

betragtes som andet end en begavet og ivrig Dilettant; men han forefandt en

næsten jomfruelig Jordbund, hvor det var forholdsvis let at opnaa delvis ret

bemærkelsesværdige Resultater.»

Hvordan skape seg en botaniker

Som botaniker sto biskopen i 1758, da han kom til Nidaros, på bar bakke, uten

botaniske kunnskaper og hjelpemidler. Men med ambisjoner, som er belyst

og begrunnet ved bl.a. Nordhagen (1960), Ramberghaug (2006) og Jakobsen

(2015). Gunnerus’ «Øiemål» (datidens term for målsetting) lå i tiden: Kunnskap

er nødvendig og verdifull for rikenes vekst og fremgang, for utvikling av handel,

industri, landbruk, medisin, håndverk m.m. Kunnskap om planteriket berører flere

deler av samfunnslivet. Å dokumentere landets natur og økonomiske ressurser