del 3 | resultater
41
Våre resultater viser to interessante avvik fra
mønsteret med høyere gjennomsnittsskårer blant
lederne: ungdommene skårer på samme nivå som
lederne både på subskala «Toleranse for sinne
og aggresjon» og ungdommene har noe høyere
gjennomsnittsskårer på «Ansattes kontroll».
Ungdommene mener dermed at det stort sett er
tillatt å vise sinne, argumentere og å utvise aggressiv
atferd. I tidligere forskning ved Barnevernets
utviklingssenter i Midt-Norge (BUS) fant vi motsatte
resultater: Ungdom mente det var vanskelig å vise
sinne, argumentere og framsette meninger som
var i strid med de ansattes (Tjelflaat & Ulset, 2007).
Aggressiv atferd var i liten grad akseptert, og kunne
bli bekjempet med tvang; jevnfør også Ulset og (Ulset
& Tjelflaat, 2012). Skårene på COPES viser også at
ungdommene, i litt større grad enn lederne, mener
at de ansatte har kontroll og bestemmer regler.
Tjelflaat og Ulset (2007) fant også, i sin studie, at
ungdommene oppfattet institusjonene som regel- og
rutinestyrte, og at de voksne bestemte. Dette satte
de imidlertid i et negativt perspektiv, og uttrykte at
det var for sterk rutine- og regelstyring; noe som
hindret spontanitet, autonomi og medvirkning. Om
ungdommenes gjennomsnittsskåre på dette tema i
COPES gjenspeiler en positiv eller negativ oppfatning,
kan være vanskelig å bedømme.
For å få mer kunnskap om det sosiale klimaet på
barneverninstitusjoner, er det igangsatt et PhD
arbeid som skal se nærmere på sammenhengen
mellom sosialt klima og andre institusjonelle faktorer
(kandidat ikke ansatt, finansiert av DMF/NTNU og
Universitet i Groningen/Nederland), og et PhD arbeid
som skal se på ungdommenes opplevelse av sosial
støtte når de er plasserte i barneverninstitusjon (M.Sc.
Marianne T. Singstad, finansiert av DMF/NTNU).
Anbefalinger:
Det må være rom for en viss skjevhet i maktbalansen
mellom beboere og ansatte i barneverninstitusjoner,
men denne må gjøres forståelig for ungdommene
og bygge på institusjonens forutsetninger og
målsetting for institusjonsarbeidet. Ungdommene og
de ansatte må komme fram til en felles forståelse
av forventninger og atferd, som er reell og tydelig. I
dette arbeidet kan resultater fra COPES eller liknede
spørreskjemavære et fruktbart grunnlag som kan
danne grunnlaget for diskusjon og endring. Vi vil
foreslå følgende:
• COPES eller liknende spørreskjema om
institusjonens sosiale miljø bør inngå som en del
av de interne kontrollrutinene i institusjonene
og anvendes i en profilevaluering. Både beboere
og ansatte bør fylle ut skjemaene og svarene bør
vurderes i dialog mellom ansatte og beboere,
og føre til et endringsarbeid bygget på en felles
forståelse.
• Det bør utvikles en kortversjon av spørreskjema
som er bedre egnet i praksis (Brunt & Rask,
2012).