Barnevernrapport

del 4 | diskusjon og konklusjon

4.1 OPPSUMMERENDE KONKLUSJON

Våre resultater tegner et bilde av at mange

ungdommer i barneverninstitusjoner har psykiske

vansker som de i liten grad får psykiatrisk hjelp for.

Institusjonspersonalet som skal gi dem omsorg og

hjelp til å fungere bedre har i liten grad kunnskap

om denne problematikken. Institusjonene er

dessuten ikke utformet for å ta hånd om den

høye komorbiditeten (samsykeligheten) mellom

angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser

som disse ungdommene viser. Dette innebærer

komplekse problemer og komplekse omsorgs- og

behandlingsbehov. Ungdom som er plassert uten

samtykke er ekstra hardt belastet. Ungdommene

rapporterer også lavere livskvalitet enn ungdom

i den generelle befolkningen og pasienter i BUP.

Det sosiale miljøet på barneverninstitusjonene

oppleves av ungdommene likevel som greit. Det

er liten forskjell mellom statlige, private ideelle

og private kommersielle barneverninstitusjoner

i forhold til psykisk helse hos ungdommene,

opplevelsen av institusjonsmiljøet og organisering av

institusjonshverdagen.

4.2 BEGRENSNINGER VED STUDIEN

Når det gjelder rapportering av prevalens av

psykiatriske lidelser, generelt, mener vi at vårt utvalg

er representativt. I den grad ikke-deltakelse hatt

skulle hatt negativ innvirkning på resultatene, måtte

dette være at våre resultater er noe underestimert. Vi

hadde ikke muligheten til å inkludere ungdommenes

foreldre som informanter, og gikk dermed glipp av

informasjon om tidlig utvikling og familiefungering

før ungdommen ble plassert i barneverninstitusjon.

Likeledes har vi ingen eller lite opplysninger om

foreldres rusbruk, svangerskapsforløp og genetiske

faktorer som kan ha hatt innflytelse på senere

psykisk og fysisk helse. For enkelte diagnoser, som

for eksempel Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD)

eller ADHD kunne vi derfor ikke gi opplysninger

om symptomenes start, og heller ikke se vanskene

i et nevro-utviklingspsykologisk perspektiv. For

diagnosen ADHD har vi kompensert dettet med å

bruke informasjon både fra hovedkontakten til hver

ungdom, og i tillegg supplere med informasjon fra

lærer og ungdommenes egne opplysninger, samt

medisinering og diagnoser som er satt av spesialister

tidligere. Når det gjaldt diagnosene Asperger syndrom

og RAD krevde dette noen tilpassinger av det originale

instrumentet, ettersom disse diagnosene ikke er

inkludert i CAPA intervjuet. Denne rapporten svarer på

spørsmål om ungdommenes bruk av helsetjenester

for psykiske lidelser. Den sier imidlertidig ikke noe

om hvorvidt denne bruken innholdsmessig har vært

adekvat og effektiv for de kartlagte lidelsene.