28
del 3 | resultater
Ungdommene svarte at de gjennomsnittlig har hatt
3,34 (SD 2,4) bosteder utenfor foreldrehjemmet, etter
vedtak fra barnevernet (Tabell 4). Vi har ikke skilt
mellom planlagte og utilsiktede flyttinger. Når man
ser på hvor mange ganger ungdommene har flyttet
bosted, varierer det fra 1 bosted og opp til 25 bosteder.
Det var en signifikant forskjell mellom gutter og jenter
(p< 0.013), der jentene (M=3,6) har hatt flere bosteder
enn guttene (M=3,0), også når det er kontrollert for
alder. Spesielt ser man i den grafiske fremstillingen
at det var en overvekt av jenter som hadde hatt mer
enn 5 bosteder. Blant de 14 % som rapporterte å ha
hatt mer enn 5 bosteder utenfor foreldrehjemmet
er 38 jenter og 11 gutter. Ungdommene som var
plassert uten samtykke (M=3,8) har hatt et høyere
antall bosteder (p<0.001) enn de som var plassert
med samtykke (M=2,8). 90 % av ungdommene oppga
at har bodd i barneverninstitusjon i løpet av de 3 siste
månedene.
35 % av ungdommene oppga at de aldri har
bodd i fosterhjem og 35 % har kun bodd i 1
barneverninstitusjon. Til sammen var det 67 % av
ungdommene som ikke hadde bodd i mer enn 2
institusjoner. Nesten alle ungdommene (93 %) oppga
at de hadde hatt kontakt med egen familie under
oppholdene.
Da ungdommene ble flyttet hjemmefra for første
gang (etter vedtak fra barnevernet) flyttet de fleste
til en barneverninstitusjon (59 %), mens andre flyttet
i fosterhjem (23 %). De øvrige ungdommene oppga
at de flyttet til andre familiemedlemmer, psykiatrisk
institusjon, avlastningshjem eller beredskapshjem.
Som årsak til den første flyttingen (kategoriene
kan overlappe) oppga 38 % av ungdommene at de
ble flyttet fordi det var problemer mellom dem selv
og deres foreldre/foresatte, 29 % at årsaken var
atferdsvansker hos dem, 14 % egne rusproblemer,
13.5 % vold mellom dem selv og foreldre, mens 11
% oppga foreldres problemer med psykisk sykdom
som årsak. Andre årsaker som sjeldnere ble oppgitt
var bortfall av foreldre/foresatte, egen kriminalitet og
foreldres problemer med alkohol, kriminalitet eller
vold.
Tabell 5
viser ungdommenes egen rapportering av hvordan det var
for dem å bli plassert i barneverninstitusjon for første gang (N=378),
samlet og oppdelt på bakgrunn av plassering med eller uten samtykke.
Opplevelse av å bli
plassert i
barneverninstitusjon
n
%
Plassert
med
samtykke
n %
Plassert
uten
samtykke
n %
Svært bra
70
19 37 23 30 15
Litt bra
47
12 25 15 21 10
Både/og
74
20 31 19 43 21
Litt vanskelig
50
13 23 14 26 13
Svært vanskelig
137 36 47 29 87 42
Total
378 100 163 100 207 100
Tabell 5 viser hvordan ungdommene opplevde å bli
plassert i barneverninstitusjon for første gang. 49
% (13 + 36) av ungdommene opplevde dette som
litt eller svært vanskelig, mens 31 % (19 + 12)
opplevde det som svært eller litt bra. Ungdommene
som var plassert uten samtykke opplevde det som
vanskeligere enn ungdommer som var plassert med
samtykke (p<0.003). Det er interessant å merke seg
at 25 % (15 + 10) av ungdommene som ble plassert
uten samtykke opplevde at det var svært eller litt bra
å bli plassert i barneverninstitusjon. Det var ingen
kjønnsforskjeller.
Barneverninstitusjonene
All informasjon om institusjonene ble gitt av den
enkelte institusjonsleder eller avdelingsleder. I
og med at det er en stor forskjell i organisering
og størrelse på de ulike barneverninstitusjonene,
rapporterte institusjonslederne på avdelingsnivå
der det var flere avdelinger. Av 161 avdelinger/
institusjoner som deltok i studien var det 143
institusjonsledere som besvarte spørreskjema om
objektive forhold ved institusjonene. Av avdelingene/
institusjonene som besvarte spørreskjema er 40
% statlig eid, 38 % private - kommersielt eid og 20
% privat - ideelt eid og 2 % kommunalt eid. Det er
altså en liten overvekt avdelinger/institusjoner som
er privat eid med i studien. 92 % av avdelingene/
institusjonene som deltok har et langtidstilbud, 30 %
et korttidstilbud og 14 % et akutt tilbud.