Barnevernrapport

Del 2 | metode

2.4 STATISTIKK

Frafallsanalyse

For å utelukke at datamaterialet ikke er

representativt, dvs at vi kun har kommet i kontakt

med de friskeste ungdommene og de best fungerende

institusjonene, ble det gjennomført en frafallsanalyse.

Hovedkontaktene til barn som ikke ønsket å delta i

studien fylte ut CBCL spørreskjemaet for å kartlegge

disse barnas problemer i anonymisert form. Vi mottok

141 anonyme CBCL skjemaer (bare kjønn og alder var

tilgjengelig) fra hovedkontaktene til ikke-deltakere.

Denne informasjonen ble brukt til å kjøre en statistisk

metode som erstatter (imputere) manglende data

ut i fra andre tilgjengelige data. Slik «Bayesian

multiple imputation (MI)», er den anbefalte analysen

for å estimere manglende verdier ved kategorisk

data der verdiene ikke mangler helt tilfeldig. Alle

manglende verdier i de diagnostiske kategoriene

ble erstattet ved MI metoden med 100 imputerte

data sett. Den tilgjengelige informasjonen som

ble brukt som grunnlag for å imputere manglende

data var de variablene i datasettet som ble vurdert

som meningsfulle og relevante prediktorer for de

manglende verdiene. Disse var kjønn, alder og de

8 syndromskalaene i CBCL som var tilgjengelig

både for deltakere og ikke-deltakere. Deltakere og

ikke-deltakere ble også sammenlignet på CBCL

subskalene, der vi fant at ikke-deltakerne skåret noe

høyere enn deltakerne på 5 av 8 skalaer. Forskjellene

var imidlertidig små (lave effektstørrelser). Disse

forskjellene ble det tatt hensyn til i MI prosedyren.

Analysene ble gjennomført i statistikkprogrammet

Mplus versjon 7.2 (Muthén & Muthén, 1998-2010)

og manglende verdier på diagnostiske kategorier

i CAPA, som gitt i DSM IV, ble estimert for 541

ungdommer (400 deltakere + 141 ikke-deltakere

med i frafallsanalysen). Denne analysen viste at

forekomst av psykiatriske diagnoser mellom deltakere

og ikke-deltakere var relativt lik, og at vårt utvalg var

representativt.

Inter-reliabilitet mellom intervjuerne

Forskningsassistentene fikk en grundig opplæring

i skåring av intervjuene og det ble holdt jevnlige

skåringsmøter med en erfaren kliniker. For å sikre at

skåringene til forskningsassistentene ikke avvek fra

hverandre i for stor grad, ble ca 10 % av intervjuene

(n=42) re-kodet blindet av en annen intervjuer.

Samstemtheten mellom intervjuerne ble test ved

hjelp av Gwets kappa (κ). Gwets kappa ble beregnet

i statistikkprogrammet AggreeStat

(http://www

agreestat.com/agreestat.html). Inter-rater reliabilitet

mellom koderne, som målt ved Gwets kappa, var som

følger for de ulike diagnosene:

Asperger syndrom =

0.83 (88 %);

ADHD =

0.74 (83 %);

Alvorlig atferdsforstyrrelse =

.78 (86 %);

Opposisjonell atferdsforstyrrelse =

0.97 (98 %);

Reaktiv tilknytning forstyrrelse =

.82 (88 %);

misbruk av alkohol/narkotika/tobakk = .69 (76 %);

Depresjon =

0.89 (93 %);

dystymi =

0.92 (95 %);

agorafobi uten panikk =

1.0 (100 %);

spesifikk fobi =

.86 (88 %);

sosial fobi =

.87 (91 %);

tvangslidelse =

1.0 (100 %);

and Generalisert angstlidelse =

0.93 (95 %).

Diagnoser som ikke er rapportert forekom i det

tilfeldige utvalget. Inter-rater reliabiliteten i vår studie

tilsier at det var et godt samsvar i diagnostisering

mellom våre forskningsassistenter når de brukte det

barne- og ungdomspsykiatriske intervju CAPA.

Bakgrunnsvariabler

For å se hvordan bakgrunnsvariabler som kjønn,

alder og plassering med og uten samtykke påvirket

forekomsten av diagnoser, brukte vi logistisk

regresjon med et signifikansnivå p < 0.05. Alle

slike statistiske analyser ble gjort i det statistiske

programmet SPSS versjon 21.

Etikk

Deltakerne ble rekrutterte med prosedyrer godkjent

av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig

forskningsetikk i Midt-Norge (REK Midt). Informert

samtykke ble alltid innhentet. Dersom ungdommene

var under 16 år ble det innhentet samtykke fra den

som hadde omsorgen for ungdommen, i tillegg til

fra ungdommen selv. REK Midt godkjente også at

hovedkontaktene fylte ut CBCL i anonym form for

frafallsanalysen, slik at man kunne sammenligne

deltakere og ikke-deltakere i studien.

For ikke-deltakerne ble det kun innhentet informasjon

om alder, kjønn og CBCL. Etter at hovedkontaktene

til ikke-deltakerne hadde fylt ut spørreskjemaet i

anonymisert form ble det returnert i en standard

konvolutt til en uavhengig sekretær og arkivert i låst

arkiv til datainnsamlingen var avsluttet.