26 / 58
24
Del 2 | metode
Både ungdom og leder eller nestleder ved
institusjonen besvarte spørreskjema bestående av 100
spørsmål med svaralternativene sant/usant fordelt på
10 subskalaer som måler a) «Involvering», b) «Støtte»,
c) «Spontanitet», d) «Autonomi», e) «Praktisk
orientering», f) «Personlige problemorientering»,
g) «Toleranse for sinne/aggresjon», h) «Orden og
organisering», i) «Programtydelighet» og j) «Ansattes
kontroll». Subskalaene inngår i 3 underliggende
dimensjoner som måler 1) «Relasjon», 2) «Personlig
vekst» og 3) «Systemopprettholdelse». Totalt er det
10 spørsmål på hver subskala; skåringene vil dermed
ligge mellom 0 og 10; dess høyere skåre dess bedre
vurderes det sosiale klimaet å være. Analysene ble
gjort fra rådata, da COPES ikke er normert for norske
forhold. Tabell 2 viser de ulike nivåinndelingene for
gjennomsnittsskårene på hver subskala og de 3
dimensjonene (Brunt & Hansson, 2002). Normene er
hentet fra Sverige og vi vil følge samme norm i våre
analyser.
Tabell 2.
Inndeling i gjennomsnittsskårer for subskalaene og
dimensjonene i COPES
Inndeling av
gjennomsnittsskårer
Nivåinndeling
Alle subskalaer
Nivåinndeling
Dimensjoner:
«Relasjon»,
«Systemopprettholdelse»
Nivåinndeling
Dimensjon:
«Personlig vekst»
Lavt nivå
Mean
≤
3.3
Mean
≤
9.9
Mean
≤
13.3
Middels nivå
Mean 3.4 - 6.6 Mean 10.0 - 19.9
Mean 13.4 - 26.6
Høyt nivå
Mean
≥
6.7
Mean
≥
20.0
Mean
≥
26.7
KINDL
Ungdommens subjektive oppfatning av sin livskvalitet
ble målt ved hjelp av KINDL (Ravens-Sieberer
& Bullinger, 1998, 2000). I studien fylte både
ungdommen selv og hovedkontakten til hver ungdom
ut spørreskjemaet. Spørreskjemaet har blitt utviklet
for epidemiologisk bruk i friske og kliniske grupper
av barn og unge. Skjemaet består av 24 spørsmål
likt fordelt på seks sub-skalaer: 1) fysisk velvære, 2)
emosjonell velvære, 3) selvbilde, 4) familie, 5) venner
og 6) skole. I denne studien ble sub-skalaen «familie»
ikke brukt, da det skal rapporteres fra opplevd
livskvalitet den siste uken, og det er en mulighet
for at ungdommene ikke har vært i kontakt med
familien. Sub-skalaen «skole» ble kun analysert for
ungdommer det det ble rapportert at de går på skole.
The Child Behavior Checklist (CBCL)
I studien brukte vi CBCL versjon 2001 (Achenbach
& Rescorla, 2001) for barn og unge mellom 6-18 år.
«Problemdelen» i CBCL » består av 118 spørsmål
to åpne spørsmål vurdert på en skala fra 0-2 (0
stemmer ikke, 1 stemmer delvis eller noen ganger og
2 stemmer veldig bra eller ofte). Dette gir en «Total
problem skåre» som kan variere fra 0-240. Videre
kan 8 subskalaer (såkalte syndromskalaer) beregnes:
«Tilbaketrukket/deprimert», «Engstelig/Deprimert»,
«Somatiserene problemer», «Tankeproblemer»,
Sosiale Problemer», «Oppmerksomhetsproblemer»,
«Regelbrytende atferd» og «Aggresjon». Den
norske versjonen av CBCL har vist tilfredsstillende
reliabilitet og validitet (alpha for totale vansker =
.93, internaliserte vansker = .84 og eksternaliserte
vansker = .89 (Jozefiak, Larsson, Wichstrom, &
Rimehaug, 2012; Novik, 1999).