25 / 58
Del 2 | metode
23
2.3 INSTRUMENTER/TESTER
Tabell 1.
Oversikt over kartleggingsinstrumenter omtalt i rapporten.
Verktøy
Område
Informant
Intervju:
Child and Adolescent Psychiatric
Assessment (CAPA) interview
Barne- og ungdomspsykiatri
Ungdom
Intervju om ungdommen
AHDH/Tilknytningsforstyrrelser/
Autismespekter diagnose
Hovedkontakt
Tilleggsintervju av ungdommen
Omsorgshistorikk/skole/rus
Ungdom
Spørreskjema:
Om institusjonen
Objektive opplysninger
Leder
Community oriented programs environment
scale (COPES)
Opplevd sosialt miljø på institusjonen
Ungdom/
Leder
KINDL
Livskvalitet
Ungdom/
hovedkontakt
Child Behavior Check List (CBCL)
Psykisk helse
Hovedkontakt
Det var en bred kartlegging av ungdommene som deltok
i studien (see Tabell 1).
Child and Adolescent Psychiatric Assessment (CAPA)/
Intervju om ungdommen
CAPA er et veletablert semi-strukturert og
standardisert barne- og ungdomspsykiatrisk
intervju som samler informasjon om start, varighet,
hyppighet og intensitet av symptomer på en rekke
psykiatriske DSM-IV diagnoser (Angold & Costello,
2000). Intervjumanualen fungerer som en guide og
forskningsassistenten kan følge opp med spørsmål
til det er avklart om et symptom er tilstede ut fra
forhåndsbestemte kriterier fra DSM IV. Intervjuet
fanger også funksjonsnedsettelse. Test-retest
reliabiliteten for intervjuet har vært bra, med en
kappa=0.55 for Atferdsvansker til kappa=1 for
Rusavhengighet (Angold & Costello, 2000).
Det pågår en vitenskapelig diskusjon hvorvidt
selvrapportering av symptomer for ADHD,
Autismespekter diagnose og tilknytningsforstyrrelse
er reliable. (Mazefsky, Kao, & Oswald, 2011; Owens
et al., 2007; Swanson, Owens, & Hinshaw, 2012).
Når det gjaldt rapportering av symptomer på disse 3
diagnosene anså vi derfor ungdommene som dårligere
informanter enn voksne som kjenner dem godt. Vi
valgte derfor å bruke hovedkontakten på institusjonen
(eller en annen voksen på institusjonen som kjente
ungdommen godt) ved rapportering av symptomer
på ADHD, autisme og tilknytningsforstyrrelse og ikke
ungdommen selv. Vi brukte foreldreversjonen av CAPA,
PAPA, (Angold & Costello, 2000) som diagnostisk
verktøy Dersom diagnosen ADHD var satt tidligere
av en spesialist i barne- og ungdoms psykiatri eller
barnelege, ble ungdommen gitt denne diagnosen
selv om de ikke fylte diagnose kriteriene i CAPA på
det tidspunktet forskningsassistentene intervjuet
dem. Årsaken til slike «sub-kliniske skåringer» kan
være medisinering for ADHD eller pågående terapi da
dataene ble samlet inn.
Tilleggsintervju av ungdommen
For å få dekket den spesielle omsorgshistorikken disse
ungdommene har, ble det laget et eget intervju der
ungdommen ble spurt om barnevernrelaterte faktorer.
Intervjuet dekket også områdene helsehjelp, foreldres
helse og rusbruk, eget rusbruk og skole historikk.
Spørreskjema om institusjonen
Faktiske opplysninger om institusjonen ble samlet
inn i et spørreskjema utfylt av leder eller nestleder
ved institusjonen. Områdene som ble dekket var
blant annet type eierskap, antall godkjente plasser på
institusjonen, beliggenhet, antall ansatte, utdanning
blant de ansatte, rutiner og rusbruk på institusjonen.
Community oriented programs environment scale
(COPES)
COPES er utviklet av Moose (2009) for å måle det
sosiale miljøet i institusjonssammenheng. Det er
utarbeidet tre versjoner av COPES hvor det faktiske
(real), foretrukne (ideal) eller forventede (expected)
sosiale miljøet på institusjonen blir målt. I vårt prosjekt
valgte vi å bruke versjonen for faktisk opplevelse av
det sosiale miljøet. Den engelske versjonen av COPES
(4. utgave) ble oversatt til norsk gjennom godkjente
prosedyrer.