Tabernaklet, Vår frues gate 2 – Nettside (videre lesning) – Samisk byvandring
-
Samisk byvandring
- Om prosjektet Samisk byvandring
- Digital guide (for mobiltelefon)
-
Nettside (videre lesning)
- Stopp 1: De gamle samiske navnene på Nidelva
- Stopp 2: Døvstummeinstitutet i Trondhjem, Bispegata 9b
- Stopp 3: Snøfrid Svåsedatter, ved Erkebispegården
- Stopp 4: “Hestestallen”, ved Domkirkegården
- Stopp 5: Tabernaklet, Vår frues gate 2
- Stopp 6: Funn av samisk skje, Søndregate
- Stopp 7: Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6
- Stopp 8: Hotel Standard, Brattørgata 3
- Stopp 9: Hotell Gildevangen/Bondeheimen, Søndre gate 22b
- Stopp 10: Samemisjonen, Kongens gate 14b
- Stopp 11: Anders Porsanger, Hospitalskirka, Kongens gate 70a
- Stopp 12: Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85
- Stopp 13: Galgeberget i Steinberget
Samisk byvandring
Samisk byvandring
Byvandring gjennom samisk historie i Trondheim
Tabernaklet, Vår frues gate 2
Tabernaklet, Vår frues gate 2
Last ned teksten som lydfil (mp3)
Tabernaklet i Vår frues gate 2 var baptistmenighetens forsamlingslokale fra huset ble reist i 1885 til 1913. I Tabernaklet holdt Marie Stengel en av sine første opptredener 19. februar 1895. Marie Stengel var kristen predikant, og en av forløperne til den samiske organiseringa etter 1900. Hun opptrådte bestandig i samiske klær, brukte samisk språk fra scenen og snakket alltid om kristen tro, avholdssak og samenes “fortrykte stilling”. Marie bodde lenge i Gjetveita 9, og var syerske før hun ble predikant på heltid omkring 1895. Marie deltok på Det første samiske landsmøtet i 1917, og da ble det malt et portrett av henne. Portrettet henger i dag på Sametinget.
Marie Stengel var fra Røros, og brukte etternavna Christiansen eller Kjelsberg før hun tok navnet Stengel. Da hun gifta seg, tok hun etternavnet til mannen; Finskog. Som liten var Marie ett av de fattige samiske barna på Røros som ble satt bort til norske fosterforeldre både som fattighjelp og for å fornorskes. Det vil si at et av målene med ordninga var at Marie og de andre barna skulle bli norske. De skulle glemme samisk språk og samisk kultur, og slutte å være samer.
På Røros var det et fattigdomsproblem blant mange samer fra 1850-tallet. Omsorgen for fattige og utgiftene til fattighjelp var herredenes (kommunenes) ansvar, Fattigloven åpnet for at barn kunne settes bort til andre familier. Fra 1860 til 1883 ga Stortinget ekstra penger til fattigomsorgen på Røros. Disse ekstra pengene skulle gå til å dekke utgiftene ved å sette bort fattige samiske barn hos norske familier. Målet var altså fornorsking ved å la barna bo i norske familier og holde dem borte fra sine samiske familier. Siste halvdel av 1800-tallet var preget av en stadig hardere fornorskingspolitikk mot samer og kvener i Norge, og fornorskingen av barn på Røros var en del av denne historien.
Kilder og videre lesing
Dokument 19 (2022 - 2023). Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/ norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, s. 197 – 199.
Hermanstrand, H. (2021). “To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim”. Heimen vol 58/ 4.