Last ned teksten som lydfil (mp3)

Det er funnet mange skjeer i Trondheims bygrunn, men de aller fleste er av tre og er dekorert i en av vikingtidens dyrestiltradisjoner. Stor var derfor overraskelsen da en annerledes utformet og dekorert skje dukket opp i de dype, fuktige kulturlagene øverst i Søndre gate en maidag i 1971. Skjeen er laget av et stort stykke reinsdyrgevir, skjebladet er uvanlig stort og pæreformet, og skaftet er påfallende kort, men fint utskåret. Men det mest iøynefallende var skjeens presise, geometriske ornamentikk. Bortsett fra såkalte kroneskjeer som er kjent fra 1400–1600-tallet, lignet ikke denne på noen andre skjeer funnet i bygrunnen i nyere tid. Hva kan den fortelle oss?

For mer enn 400 år siden anla byens autoriteter en over 20 meter bred, øst-vestgående gate, en såkalt allmenning, som gikk gjennom byen og ned til elven. Bredden skulle hindre at brann i byen spredte seg. Det var flere slike allmenninger i byen. På ett tidspunkt hadde noen bygd enkle trebygninger og en smie langs sørsiden av allmenningen. Skjeen lå i gjørma blant utgåtte sko, dyrebein og annet husholdningsavfall som folk i nabolaget hadde kastet ut i veien. Hva var dette for en fremmedartet skje, og hvordan hadde den havnet her, i en av Trondheims antakelig mindre fasjonable strøk, en gang i de urolige reformasjonstidene?

Noe i formen og dekoren henledet umiddelbart tankene på samisk kunsthåndverk – duodji. Saemien Sijte har bekreftet at skjeen er samisk, og etter det geometriske mønsteret å dømme ser den ut til å være laget i en sørsamisk tradisjon. Dette er imidlertid ikke den eneste av denne hornskjeen i sitt slag. Det er funnet minst fire andre tilsvarende skjeer spredt over hele det middelalderske bylandskapet, men disse funnene er så gamle at vi ikke har informasjon om hvor de er funnet. De ser ut til å være laget av ulike personer, men har den samme hovedformen, og den samme geometriske ornamentikken er skåret inn i hornets overflate med sylskarpe kniver. Hva gjør hornskjeer tilvirket i et sørsamisk tradisjonsmiljø i byen i tiden rett etter reformasjonen?

Det er nærliggende å tenke at disse skjeene er kommet med samer som hadde et ærend i byen. Var det sørsamer på 1500-tallet i Trondheims omland? Det utelukkes ikke at de såkalte fangstflatmarksgravene som er påvist og undersøkt i Trøndelag, Hedmark og Härjedalen, kan være spor etter samiske fangstmenn helt tilbake til 1000–1100-tallet.  Men det er ikke eneste mulighet, for skjeene kan ha kommet til byen på andre måter også: Vi vet at hornskjeer ble brakt med mellommenn som handlet med nordmenn, fra samiske boplassområder til finsmeder både i Bergen, Trondheim og andre byer for å bli støpt i sølv. De var i en standardvekt som gjorde at de kunne brukes som betalingsmiddel i handelstransaksjoner. Stemplet på en del samiske sølvskjeer avslører at gullsmeder i Trondheim også har støpt slike sølvskjeer med samiske hornskjeer som mal.  Kontakten mellom den samiske oppdragsgiveren og gullsmeder i Bergen og Trondheim trenger ikke engang ha vært direkte, men kan være formidlet gjennom mellommenn.

Slike hornskjeer har spilt en rolle i samspillet mellom samer og nordmenn i førindustriell tid. De er nemlig ikke uvanlige som arkeologiske funn i områder med felles samisk og norsk befolkning. Der kan de ha inngått i vare- og tjenestebytter mellom nordmenn og samer, eller som gaver som smøremiddel i trege forhandlinger om bruk og tilgang til områder og ressurser.  Skjeene var nemlig populære, særlig blant den nord- norske bondebefolkningen, ifølge utsagn og beretninger fra den tiden. Man kan ikke se bort fra at dette også var tilfelle lenger sør i landet.

Videre lesing

Christophersen, A. & Stenøien, H.A. (2023), “Samer i Trondheim i middelalderen?” Adresseavisen.