Galgeberget i Steinberget – Nettside (videre lesning) – Samisk byvandring
-
Samisk byvandring
- Om prosjektet Samisk byvandring
- Digital guide (for mobiltelefon)
-
Nettside (videre lesning)
- Stopp 1: De gamle samiske navnene på Nidelva
- Stopp 2: Døvstummeinstitutet i Trondhjem, Bispegata 9b
- Stopp 3: Snøfrid Svåsedatter, ved Erkebispegården
- Stopp 4: “Hestestallen”, ved Domkirkegården
- Stopp 5: Tabernaklet, Vår frues gate 2
- Stopp 6: Funn av samisk skje, Søndregate
- Stopp 7: Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6
- Stopp 8: Hotel Standard, Brattørgata 3
- Stopp 9: Hotell Gildevangen/Bondeheimen, Søndre gate 22b
- Stopp 10: Samemisjonen, Kongens gate 14b
- Stopp 11: Anders Porsanger, Hospitalskirka, Kongens gate 70a
- Stopp 12: Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85
- Stopp 13: Galgeberget i Steinberget
Samisk byvandring
Samisk byvandring
Byvandring gjennom samisk historie i Trondheim
Galgeberget i Steinberget, utsikt fra Ilaparken
Galgeberget i Steinberget, utsikt fra Ilaparken
Last ned teksten som lydfil (mp3)
Galgeberget ligger helt vest for Ilevollen oppunder Steinberget. Her var det vanligste retterstedet i Trondheim, stedet hvor dødsdømte ble henrettet. Fram til slutten av 1600-tallet kunne folk bli dømt til døden for trolldom og hekseri. Den siste som ble henrettet for hekseri i Trondheim, døde her 12. oktober 1674. Hun het Kirsten Iversdatter, og ble kalt “Finn-Kirsten”. Finn var datidas norske ord for same, og derfor vet vi at Kirsten var same. Kirsten Iversdatter ble kjørt fra fengselet under bevoktning, bundet fast til en stige med tau som var blitt brukt til å torturere henne, og veltet inn i et stort bål. Kirsten ble brent til døde, og mange mennesker møtte opp for å se på.
Kirsten Iversdatter, Finn-Kirsten, var en svært fattig samisk kvinne som vandret omkring i de norske bygdene i Gauldalen, og andre steder. Hun ble først arrestert og dømt for andre saker enn trolldom, men etter hvert tilstod hun pakt med Djevelen. Vi vet ikke veldig mye om bakgrunnen hennes, men hun vandret sammen med andre og tagg til livets opphold. Kirsten Iversdatter hadde skremt folk med trusler hvis hun ikke fikk det hun ba om. Kanskje utførte hun magi mot betaling. Det var marked for slike tjenester, og nordmenn trodde spesielt samer var kyndige i slikt.
Tro på magi var svært vanlig på den tida Kirsten Iversdatter levde. Folk trodde at man kunne bruke slikt i hverdagen mot sjukdom og uhell for eksempel. Samtidig var dette ei tid da demonologi hadde blitt utvikla blant lærde folk. Demonologi var en vitenskap om Djevelen og Djevelens virke blant menneskene. Mennesker kunne ifølge demonologien sverge troskap til Djevelen for å gjøre enda verre saker. Lovene på Kirsten Iversdatters tid forbød både hverdagslig magi og direkte samarbeid med Djevelen. Rettssaker mot folk som var anklaga for slikt kalles trolldomsprosesser. Trolldomsprosessene foregikk over hele landet, og i Nord-Norge var omtrent 20 prosent av de anklagede samer. Siste gang noen ble henrettet etter en trolldomsprosess var i 1695.
Kilder og videre lesing
Alm, E. (2014), Trondheims siste heksebrenning: trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten, Museumsforlaget.
Alm, E. (2015). “Trondheims siste heksebål – Trolldomsprosessen mot Kirsten Iversdatter i 1674”, Gaavnoes - sørsamisk digitalt.
Alm, E. (2023), “Kirsten Iversdatter”, Stor norsk leksikon.
Hagen, R.B. (2023), “Trolldomsprosessene”, Stor norsk leksikon.
“Heksemonumentet i Vardø er til minne om 91 ofre for hekseprosessene”, Nord Norge Reiseliv.