Last ned teksten som lydfil (mp3)

Høsten 1752 kom en 17 år gammel samisk gutt fra Kjelvik i Finnmark til Trondheim på et spesielt oppdrag. Siden han var en talentfull konfirmant hadde han blitt utpekt av prost Johan Falch i Vest-Finnmark til å reise til Trondheim for å ta stillingen som såkalt samisk språkmester ved Seminarium Lapponicum i Trondheim. Denne institusjonen skulle utdannet samiskspråklige misjonærer som skulle kunne preke på de samiske språkene, og tilby samer skolegang på deres eget morsmål. Skolen forsket i tillegg på samiske språk og produserte lærebøker. Derfor trengte de assistenter som hadde samiske språk som morsmål.

I en ny by og uten familie eller kjente rundt seg tok Anders fatt på sin skolegang. Han ble bosatt i barnehjemmet Waisenhuset ved Domkirken, og satt inn som elev på Katedralskolen hvor han skulle ta det vi i dag kaller videregående. Dette trengte man da som nå for å kunne slippe inn på et universitet. På skolen opplevde Anders det vi i dag ville kalt mobbing på grunn av sin samiske bakgrunn. Rektor Gerhard Schønning mente at samer var underlegne nordmenn, og ville derfor kaste ham ut av skolen, men både professor Knud Leem og biskopen forsvarte ham, og rektoren måtte til slutt gi opp og la Anders fortsette.

I 1758 ble han den første samiske studenten ved Universitetet i København og fullførte prestestudiene med toppkarakterer etter fire år. Mens han studerte begynte han arbeidet med å oversette Det nye testamentet i Bibelen fra dansk til nordsamisk. Året etter ble Anders den første same med akademisk presteutdanning i landet. Så reiste han til Finnmark for å få trening som prest og misjonær.

To år etter ble han bedt om å komme tilbake til Trondheim for å virke som prest i Hospitalskirka, og for å ta stillingen som adjunkt ved Seminarium Lapponicum. I løpet av de neste årene arbeidet han med to viktige samiske lærebøker, nemlig den første ABC-leseboken, og en egen katekisme på nordsamisk. Det siste var en lærebok for barn om den kristne tro. Begge bøkene ble publisert i professor Knud Leems navn til tross for at Anders hadde gjort det meste av jobben.

Knud Leem ble etter hvert svekket av alderdom og biskopen i Trondheim begynte på slutten av 1760-tallet å forberede hans avgang. Biskopen ønsket at Anders skulle overta professoratet ved seminaret, men Leem var på ingen måte klar for å byttes ut. Forholdet mellom professor og adjunkt ble etter dette svært dårlig. Anders reiste i 1770 til København hvor han la fram uenigheten mellom ham og professor Leem for Misjonskollegiets hovedkontor. Han foreslo her at samemisjonen skulle flyttes fra Trondheim til København, og at han kunne ta over som leder. Dette gjorde at både biskopen og professor Leem vendte seg mot ham, og han ble kort tid etter kalt tilbake til Trondheim. I 1772 fikk Anders beskjed om at han ikke lenger var ønsket ved Seminarium Lapponicum, og at han skulle reise til Finnmark og bli sogneprest i Vadsø.

To år etter døde den gamle biskopen i Trondheim, og Marcus Frederik Bang ble utnevnt av kongen til ny biskop. Bang var motstander av at samer skulle få opplæring i eget språk og at misjonærer skulle preke på samisk. Anders hadde i tillegg i 1764 utkonkurrert ham i stillingen som prest ved Hospitalet i Trondheim, så det var et personlig uvennskap mellom de to. I 1774 la biskop Bang ned Seminarium Lapponicum og avsluttet all undervisning, forskning og produksjon av litteratur på samiske språk. Da nyheten om dette nådde Anders i Vadsø ble han så sint at han brente sine arkiver i protest.

Til tross for dette fortsatte Anders å stige i gradene. I 1777 ble han den første same som ble utnevnt til prost, med ansvar for Øst-Finnmark. Tre år etter reiste han med hele sin familie mot København. Skulle han prøve å overtale kongen til å gjenopprette seminaret igjen? Eller dro han for å forsøke å sikre seg en bedre stilling?   Svaret på dette får vi aldri vite for utenfor Risør forliste båten og alle druknet. Den første kjente same med universitetsutdanning og prestestilling i norsk historie er derfor gravlagt på Sørlandet.

Hva ble så Anders Porsangers historiske fotavtrykk? Til tross for at seminaret ble nedlagt fortsatte kongen å gi penger til å fullføre Anders’ arbeid med å oversette Det nye testamentet til nord-samisk. I tillegg ble det samiske leksikonet, som Anders hadde bidratt mye til, fullført. Den nord-samiske katekismen og ABC-læreboken ble heller ikke forkastet. Det Knud Leem og Anders Porsanger hadde lyktes med var en akademisk og praktisk kartlegging av det nordsamiske språket, samt produksjon og spredning av læremateriell. Dette arbeidet kan hevdes å ha vært en av hovedårsakene til at nord-samisk overlevde det neste hundreårets fornorskningsprosesser, hvor staten arbeidet aktivt for å utrydde samisk språk. Anders Porsanger kan i så måte kalles en av Norges viktigste kulturbevarere. 

Kilder og videre lesing

Ekroll, Ø et. al. (2014) Vor kristne og humanistiske arv: betraktninger ved 200-årsjubileet for Grunnloven. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Trondheim.

Grankvist, R. (2022), «Anders Porsanger», Stor norsk leksikon.

Somby, L.I. (2012), «Samisk prest hedres etter 250 år», NRK Sápmi. Samisk prest hedres etter 250 år – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning.