Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85 – Nettside (videre lesning) – Samisk byvandring
-
Samisk byvandring
- Om prosjektet Samisk byvandring
- Digital guide (for mobiltelefon)
-
Nettside (videre lesning)
- Stopp 1: De gamle samiske navnene på Nidelva
- Stopp 2: Døvstummeinstitutet i Trondhjem, Bispegata 9b
- Stopp 3: Snøfrid Svåsedatter, ved Erkebispegården
- Stopp 4: “Hestestallen”, ved Domkirkegården
- Stopp 5: Tabernaklet, Vår frues gate 2
- Stopp 6: Funn av samisk skje, Søndregate
- Stopp 7: Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6
- Stopp 8: Hotel Standard, Brattørgata 3
- Stopp 9: Hotell Gildevangen/Bondeheimen, Søndre gate 22b
- Stopp 10: Samemisjonen, Kongens gate 14b
- Stopp 11: Anders Porsanger, Hospitalskirka, Kongens gate 70a
- Stopp 12: Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85
- Stopp 13: Galgeberget i Steinberget
Samisk byvandring
Samisk byvandring
Byvandring gjennom samisk historie i Trondheim
Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85
Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85
Last ned teksten som lydfil (mp3)
På 8. november 1852, kom 35 voksne og 22 barn til Kautokeino kirkested, der lensmannen Lars Johan Bucht ble overfalt og drept med sin egen kniv. En gruppe av kvinnene omringet handelsmannen Carl Ruth og slo ham i hjel. Etter dette, ble handelsbygningen der brennevin ble solgt brent ned, og presten og hans husfolk slått med pisk. Dette ble kalt Kautokeino-opprøret. Opprøret var slutten av en konflikt som hadde pågått i flere år mellom en gruppe samer som deltok i den læstadianske vekkelsesbevegelsen og representanter for de ikke-samiske maktene i Kautokeino: handelsmenn, presten og lensmannen.
I rettssaken etter opprøret, blir mange av opprørerne, også de under 18 år, idømt kortere og lengre straffer. To av opprørslederne, Mons Somby og Aslak Hætta ble henretta i Alta, 14. oktober 1854. De blir halshugd foran en stor folkemengde, inkludert 50 infanterisoldater som ble sendt nordover fra Trondheim. Kroppene deres ble gravlagt på Kåfjord kirkegården, mens hodene deres ble sendt til Universitetet i Christiania for forskning. Hodeskallene ble returnert og gravet på Kåfjord kirkegården i 1997.
Svært mange av kvinnene som deltok i opprøret blir dømt til tukthus, og sendt sørover til Trondheim for å sone (mennene ble sendt til Akershusfestning). Tukthuset var et sted for disiplinering og straff av individer, og ble ofte brukt for opphold av mennesker som sonet kortere eller mindre alvorlige fengselsstraff.
Elen Aslaksdatter Skum, som spilte en sentral rolle i Kautokeino-opprøret, ble dømt for å være delaktig i mord, mordbrann og røveri. I den opprinnelige dommen fikk hun dødsstraff. Men i august 1854, fordi hun var kvinne, ble dette omgjort til livsvarig straffearbeid på Tukthuset i Trondheim.
I september 1854, kom hun til Tukthuset sammen med moren sin, Anne Sara, og lillebroren sin, Henrik Skum. Henrik ble videresendt til Akershus festning der han sonet sammen med de andre mannlige fangene, og døde der i 1858. På Tukthuset, skulle kvinnene få undervisning i norsk og religiøs omskolering og veiledning. Vi har ingen kilder til hva Elen selv syntes om sitt opphold på Tukthuset, men vi vet litt fra det fengselspresten skrev. Han skrev at 5-6 år etter de kom til tukthuset, var Elen Skum svært motvillige til å la seg undervise og hadde gjort lite framgang i å lære norsk. I en annen kilde fra 1861, overinspektørens brev, kommer det fram at hennes vanskeligheter med språket hadde sammenheng med at hun hadde dårlig hørsel. Han skriver at hun hadde lite interesse i å omgå de andre fangene, og var mest sammen med sin mor, som hun hadde et veldig nært forhold til, og snakket samisk med henne.
Innen 1864 var de fleste fangene sluppet fri. I 1864, behandlet høyesterett spørsmål om de seks gjenværende kvinnelige fangerne ved tukthuset. Alle unntatt Elen ble benådet og løslatt, inkludert moren hennes, Anne Sara. Elen sonet alene i 3 år etter det, og i 1867, ble hun også benådet og løslatt av Høyesteretten og kunne dra hjem til Kautokeino. Det er få kilder om Elens liv etter dette. Da hun kom hjem var hun 40 år gammel. Hun døde i en alder av 67 år i februar 1895.
Kilder og videre lesing
Berg, B. A. (2023), “Kautokeino-opprøret”, Stor norsk leksikon.
Korsvik, T.R. (2021), “Elen Skum - opprørslederen som ble dømt til døden”, Kvinnehistorie.no.