Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6 – Nettside (videre lesning) – Samisk byvandring
-
Samisk byvandring
- Om prosjektet Samisk byvandring
- Digital guide (for mobiltelefon)
-
Nettside (videre lesning)
- Stopp 1: De gamle samiske navnene på Nidelva
- Stopp 2: Døvstummeinstitutet i Trondhjem, Bispegata 9b
- Stopp 3: Snøfrid Svåsedatter, ved Erkebispegården
- Stopp 4: “Hestestallen”, ved Domkirkegården
- Stopp 5: Tabernaklet, Vår frues gate 2
- Stopp 6: Funn av samisk skje, Søndregate
- Stopp 7: Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6
- Stopp 8: Hotel Standard, Brattørgata 3
- Stopp 9: Hotell Gildevangen/Bondeheimen, Søndre gate 22b
- Stopp 10: Samemisjonen, Kongens gate 14b
- Stopp 11: Anders Porsanger, Hospitalskirka, Kongens gate 70a
- Stopp 12: Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85
- Stopp 13: Galgeberget i Steinberget
Samisk byvandring
Samisk byvandring
Byvandring gjennom samisk historie i Trondheim
Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6
Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6
Last ned teksten som lydfil (mp3)
I Metodistkirka ble det første samiske landsmøtet holdt i februar 1917. Landsmøtet i 1917 var første gang det lyktes å arrangere et politisk møte for alle samer i Norge. Allikevel var storparten av deltakerne fra sørsamisk område. Elsa Laula Renberg var den drivende kraften bak møtet, og en sentral person på møtet. Ordstyrer på møtet var Daniel Mortenson fra Røros, og Johan Roska fra Nesseby var varaordstyrer. Reindrift, reindriftslov, skolesak og politisk organisering var hovedsakene på møtet. Møtet startet 6. februar, og det er grunnen til at denne datoen er Samefolkets dag. Det andre samiske landsmøtet ble holdt i Østersund i 1918.
Landsmøtet i 1917 var ikke bare politikk og alvor, men også møter mellom mennesker. En eldre samisk kvinne som bodde i Trondheim, var så overveldet av glede at hun ikke fikk til å snakke da hun møtte så mange av sitt folk i byen i et så viktig ærende. Kjærlighet oppstod også i møtetida. Brita Nursfjell fra Namsos og Hans Fjellstedt fra Glen møttes sannsynligvis under landsmøtet. For dem handlet tida om mer enn politikk. De ble kjærestepar, og Hans reiste på besøk til Namsos kort tid etter landsmøtet. De forlova seg, og planla å gifte seg. Framtida så lys ut. Noe bryllup ble det allikevel aldri. Hans fikk påvist kreft i magen og døde etter kort tid. Han rakk allikevel å testamentere en større sum penger til sin kjæreste Brita. Slik fikk hun tross alt hjelp av Hans til å greie seg videre i livet.
Kristendommen, kirkeliv og kristent organisasjonsarbeid spilte en viktig rolle for mange av dem som deltok i den tidlige samiske organiseringa og politikken fram mot Landsmøtet i 1917, og etterpå. Noen var prester, predikanter eller aktive i menighetsarbeid eller misjonsforeninger. Flere hørte til i kristne trossamfunn utafor statskirkene. Kristne stevner, slik som Majavasstevnene, var viktige arenaer også for politisk arbeid. Det er sikkert flere grunner til at Landsmøtet i 1917 ble holdt i Metodistkirka, men koblinga mellom kristne stevner og politikk var allerede vanlig, og det var positiv innstilling i metodistkirka til å koble sosialt engasjement med kristen tro. Møtet i 1918 ble holdt i Missionshuset i Østersund.
Kilder og videre lesing
Arkivverket (2017), “Samelandsmøtet”. Samelandsmøtet - Arkivverket.
Berg, B.A. & Berg-Nordlie, M. (2023), “Elsa Laula Renberg”, Stor norsk leksikon.
Hermanstrand, H. & Solsten, A. K. (2023). Från kust till kust – samisk historia mellan Härnösand och Namsos. Jämten.