Samemisjonen, Kongens gate 14b – Nettside (videre lesning) – Samisk byvandring
-
Samisk byvandring
- Om prosjektet Samisk byvandring
- Digital guide (for mobiltelefon)
-
Nettside (videre lesning)
- Stopp 1: De gamle samiske navnene på Nidelva
- Stopp 2: Døvstummeinstitutet i Trondhjem, Bispegata 9b
- Stopp 3: Snøfrid Svåsedatter, ved Erkebispegården
- Stopp 4: “Hestestallen”, ved Domkirkegården
- Stopp 5: Tabernaklet, Vår frues gate 2
- Stopp 6: Funn av samisk skje, Søndregate
- Stopp 7: Landsmøtet 1917, Metodistkirka, Krambugata 6
- Stopp 8: Hotel Standard, Brattørgata 3
- Stopp 9: Hotell Gildevangen/Bondeheimen, Søndre gate 22b
- Stopp 10: Samemisjonen, Kongens gate 14b
- Stopp 11: Anders Porsanger, Hospitalskirka, Kongens gate 70a
- Stopp 12: Elen Skum, Tukthuset, Kongens gate 85
- Stopp 13: Galgeberget i Steinberget
Samisk byvandring
Samisk byvandring
Byvandring gjennom samisk historie i Trondheim
Samemisjonen, Kongens gate 14b
Samemisjonen, Kongens gate 14b
Last ned teksten som lydfil (mp3)
Norges Samemisjon hadde i nært hundre år sitt hovedsete i Trondheim. Organisasjonen ble i utgangspunktet opprettet i Tromsø i 1888 under navnet Norsk Finnemisjon, og de første årene var dette misjonsselskapet til dels drevet av motstand mot fornorskningspolitikken. En hovedmålsetning var utgivelse av samiskspråklige bibler. Organisasjonen kom i hovedsak til på initiativ fra en gruppe av høygeistlige, men de første årene ansatte man kun samer som misjonærer. Den første av disse var Mikkel Esaiasen fra Finnmark. På denne tida hadde organisasjonen vedtatt at kun Nord-Norge var dens misjonsmark, men virkeområdet ble utvidet i årene etter 1900, og i 1916 ble til og med hovedkvarteret flyttet hit til Trondheim. De første årene fram til krigen holdt misjonsselskapet til i Dronningens gate, deretter en stund i Søndre gate, men fra 1973 flyttet det hit til Sommergården/Svaneapoteket. I 1966 hadde da organisasjonen skiftet navn fra Norsk finnemisjonsselskap til Norges samemisjon.
Tidlig på 1900-tallet ble organisasjonen av flere oppfattet som ettergivende ovenfor fornorskningspolitikken. Etter at finnemisjonen overtok den eneste samiske skolen i Trøndelag, internatskolen Havika ved Namsos, ble ikke fornorskningspraksisen som skolens ledelse førte møtt med annet enn uttrykk for «skuffelse» fra skoleeier i enkelttilfeller. Ellers ser det ut til at man forholdt seg ganske passivt til dette, med den følge at fornorskningslinja fikk fortsette i Havika. Blant de samer som uttrykte seg kritisk til praksisen ved Havika var Daniel Mortenson.
I sørsamisk område ble samemisjonens drift av store årlige samestevner ved Majavatn imidlertid mer positivt mottatt. Samemisjonen overtok dette fra et tidligere privat initiativ i 1918. Fra 1948 hadde misjonen også et samiskspråklig bibliotek som kunne brukes av alle interesserte. Blant samiske misjonærer som har hatt kontor her ved hovedkvarteret kan særlig nevnes Peder Vesterfjell (kontorsted her 1936–1940) og Anton Vesterfjell (kontorsted her 1945–1963). Anton Vesterfjell var kjent som pådriver for å styrke samarbeidet med russiske samer.
Kilder og videre lesing
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023), Stortinget.
Steen, Adolf (1963) Finnemisjonen 75 år – 1888 – 1963, Norsk finnemisjonsselskap, Trondheim.
Trondhjems Adressebok 1925, Trondheim folkebibliotek.