Omsorg for innsatte

Hvilke behov for helse- og omsorgstjenester har de innsatte i fengsler? Får de et likeverdig og godt tilbud? spør Siv Fladsrud Magnussen og Laila Tingvold fra Senter for omsorgsforskning.

AV SENTER FOR OMSORGSFORSKNING 29.04.2022

Økende behov

Innsatte i norske fengsler har et økende behov for helse- og omsorgstjenester. Psykiske helseutfordringer benevnes som særlig økende, samt aldersrelaterte lidelser og funksjonsnedsettelser. Ansatte både i kriminalomsorgen og i helse- og omsorgstjenesten opplever at de får nye og økte oppgaver knyttet til innsattes helseutfordringer.

Lov og rett

Kommuner med fengsel er lovpålagt å sørge for at de innsatte tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kriminalomsorgen er på sin side forpliktet til å samarbeide med helse- og omsorgstjenestene for å legge til rette for at de innsatte mottar de tjenestene som lovgivningen gir dem rett til.

– Hensikten med studien har vært å utforske grensesnittet i oppgavene mellom den kommunale fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen og undersøke utfordringene i dette samarbeidet, forklarer Siv Fladsrud Magnussen.

Hun er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning på NTNU på Gjøvik.

For store problemer

Forskerne har gjort kvalitative dybdeintervjuer med ansatte og innsatte i to fengsler. I tillegg har ledere og ansatte i kriminalomsorgen og i den kommunale fengselshelsetjenesten deltatt i en spørreundersøkelse.

– Både ansatte og ledere i fengselshelsetjenesten og i kriminalomsorgen opplever at det er innsatte som har for store psykiske og somatiske problemer til å sone i fengsel. Bygningsmassen i fengslene er lite tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser og kriminalomsorgen har ikke nok ressurser til å følge opp innsatte med alvorlige psykiske problemer, sier Laila Tingvold som også er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning.

Rammebetingelser til hinder

– Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten utfordres ved at de to tjenestene er underlagt ulike lovverk, herunder taushetsplikten som gjelder for helsepersonell. Kommunikasjonen mellom innsatte og fengselshelsetjenesten foregår via skriftlige lapper og har flere svakheter som kan føre til miskommunikasjon, utdyper Siv Fladsrud Magnussen.

Konklusjonen i forskningsrapporten er at rammebetingelsene både i fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen er til hinder for at innsatte får dekket sine helse- og omsorgsbehov via den kommunale helse- omsorgstjenesten. Et eget og tilpasset soningsalternativ til innsatte med store helse- og omsorgsbehov kan være en løsning for behov som er knyttet til både ruslidelser, psykiske, somatiske og aldersrelaterte lidelser.

Les rapporten.