Minst like effektivt som medisiner og samtaleterapi
Minst like effektivt som medisiner og samtaleterapi
Trening har minst like stor effekt på symptomer på depresjon som medisinering og samtaleterapi forteller førsteamanuensis Kjersti Karoline Danielsen fra Universitetet i Agder og Senter for omsorgsforskning. Hun har oppsummert kunnskapen om fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid.
AV SENTER FOR OMSORGSFORSKNING 03.09.2021
Klikk her for å lese oppsummeringen av kunnskap.
– De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at trening fører til en moderat til stor reduksjon i symptomer på depresjon. Effekten av trening er for eksempel like stor, eller større enn medikamentell behandling og samtaleterapi. Trening kan også kombineres med andre tiltak, forteller Kjersti Karoline Danielsen.
Fysisk aktivitet kan også føre til bedring i symptomer på angstlidelser, ruslidelser og psykoselidelser, men her er kunnskapsgrunnlaget mer begrenset.
Mening, formål og mestring
– Like viktig er det at personer med psykiske utfordringer, uavhengig av diagnose, erfarer at fysisk aktivitet gir en mulighet for sosial interaksjon og tilhørighet. Deltakelse i fysisk aktivitet skaper identitet og en følelse av mening, formål og mestring i tillegg til at trening har positiv innvirkning på psykisk helse og fysisk form, seier Kjersti Karoline Danielsen.
Kunnskapsgrunnlaget om helsemessige fordeler av å være fysisk aktiv er omfattende og stadig voksende, og de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet gjelder også for personer med psykiske helseutfordringer.
Lever kortere
– Generelt, og uavhengig av diagnoser, viser både norske og internasjonale studier at voksne personer med alvorlige psykiske lidelser er mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen, og at en stillesittende livsstil er vanlig blant personer med psykiske lidelser. Forskning viser også at personer med alvorlige psykiske lidelser har en reduksjon i forventet levealder på 15 -20 år sammenlignet med befolkningen ellers, og at en stor andel av overdødeligheten er knyttet til økt forekomst av og mangelfull oppfølging av somatisk sykdom, forteller Kjersti Karoline Danielsen.
De vanligste somatiske sykdommene hos personer med psykiske lidelser er hjerte- og karsykdom, luftveissykdommer, diabetes, fedme og metabolske sykdommer. Dette er sykdommer hvor fysisk aktivitet kan ha god effekt som forebygging, helsefremming og behandling.
Sentralt i regjeringens strategiplan
Lokalt psykisk helsearbeid skal bidra til flere friske leveår for befolkningen og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk og psykiske helseproblemer. Helsepersonell er forpliktet til å gi brukere med psykiske lidelser en helhetlig behandling. Det omfatter både psykiske faktorer og utredning og behandling av pasientenes somatiske helseproblemer. Fysisk aktivitet har de siste årene blitt anerkjent som et viktig tema og ansvarsområde innen folkehelsepolitikken og i psykisk helsearbeid. I henhold til regjeringens strategiplan for bedre psykisk helse er det behov for en særlig innsats for å tilby mennesker med psykiske lidelser hjelp til å endre på livsstilsfaktorer.
Hva skal til for å lykkes med fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid?
Prioritering og anerkjennelse
– Rammebetingelser og tilrettelegging, motivasjonsklima og ikke minst helsepersonellets rolle og kompetanse er viktig. Med det menes at ledelsen må anerkjenne, prioritere og se på fysisk aktivitet som en del av behandlingen, helst bør flere i personalgruppen engasjere seg i fysisk aktivitet, og det må settes av tid på dagsplanen. Nyttige rammebetingelser er også at fysisk aktivitet tilrettelegges av spesialutdannet personale, og at treningstilbudet er godt og variert og tilpasset deltakernes behov, ønsker og funksjonsnivå. Støtte fra treningsgruppen er viktig, og oppleggene bør være sosiale og gruppebaserte, samt at tilgjengelighet til treningsarenaene er gode, sier Kjersti Karoline Danielsen.
Hun ønsker seg at fysisk aktivitet blir en obligatorisk del av tilbudet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
– Det gjøres mye bra ute i kommunene, men jeg håper at alle som jobber med psykisk helse implementerer fysisk aktivitet som en obligatorisk del av tilbudet. Jeg håper all ledelse anerkjenner, prioriterer og ser på fysisk aktivitet som en del av behandlingen. I tillegg ønsker jeg meg mer forskning og utviklingsarbeid på området, sier Kjersti Karoline Danielsen.
Etisk uforsvarlig å ikke implementere fysisk aktivitet?
– Med alle de fordelene fysisk aktivitet beviselig har på psykisk helse, drister jeg meg til å stille spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å ikke implementere fysisk aktivitet som tiltak for personer med psykiske helseutfordringer? avslutter førsteamanuensis Kjersti Karoline Danielsen fra Universitetet i Agder og Senter for omsorgsforskning.