Innvandrere i Norge eldes raskere og har flere kroniske plager

På mange måter er det ikke spesielt å være innvandrer og eldes i Norge. Samtidig finnes det noen vesentlige forskjeller. Innvandrere har en tendens til å eldes raskere og slite med flere kroniske helseplager med alderen enn resten av befolkningen.

AV ZELJKA CVETKOVIC OG BEATE LIE SVERRE 16.09.2021

Først publisert i Drammens Tidende.

På mange måter er det ikke spesielt å være innvandrer og eldes i Norge. Innvandrere opplever i stor grad samme behov og utfordringer knyttet til aldring som resten av befolkningen. Eldre innvandrere ser også ut til å ha samme oppfatning om en god alderdom som majoritetsbefolkningen har. De ønsker seg god kontakt med sine barn og familiemedlemmer. De vil gjerne bo i sitt eget hjem lengst mulig, og de ønsker å delta i meningsfulle aktiviteter og ha sosial kontakt med andre. Mange av de fysiske utfordringene er også like: Den fysiske helsen svekkes med årene, de opplever flere omfattende livsendringer som påvirker trivsel og livskvalitet, og behovene for bistand fra helsetjenesten øker.

Samtidig finnes det noen vesentlige forskjeller. Innvandrere har en tendens til å eldes raskere og slite med flere kroniske helseplager med alderen enn resten av befolkningen. Årsakene er mange og sammensatte, men oftest bunner det i et stressende og hardt liv med lav sosioøkonomisk status i samfunnet.

Fra god helse til dårlig helse

Uansett innvandringsårsak og opprinnelsesland, har de fleste innvandrere god helse når de kommer til Norge. Forskning viser imidlertid at etter noen år i Norge forringes helsen betraktelig hos de fleste, sammenlignet med den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe. Forskjellen ser ut til å være størst hos dem som har bodd i Norge i 30 år og lenger. Vi snakker da om dagens eldre innvandrere i Norge.

Dette kan bety at å leve og å eldes som innvandrer i Norge innebærer stor risiko for helsen. De mest utbredte helseplagene hos eldre innvandrere er belastningsplager i form av muskel- og skjelettsmerter, livsstilsykdommer og psykiske plager. Det er egentlig ikke så rart. Innvandrere flest kommer til landet med et sterkt ønske om å tilpasse seg det nye samfunnet, å etablere seg med hjem og arbeid, og å sørge for at barna deres får en utdanning og et godt liv.

De fleste har lav utdanning og har hatt lavtlønnede, fysisk anstrengende jobber. Utfordringene med å lære språket, bli kjent med hvordan samfunnet fungerer og opparbeide tillit og respekt fra omgivelsene, er stressende både for kropp og sjel. Mange møter dessverre også fortsatt skepsis og emosjonell avstand fra sine norske medborgere, og noen opplever diskriminering.

Tilværelsen kan i tillegg være preget av dårlig økonomi og liten tid til avslappende og helsefremmende aktiviteter i hverdagen. Hos noen, særlig kvinner fra ikke- vestlige land, har det dessuten ikke vært vanlig å bruke tid på trim. Når en slik stressende hverdag vedvarer over år, ender det ofte opp i sykdom.

Trygghet og tillit til sine egne

De fleste eldre innvandrere i Norge kommer fra land hvor de ikke har hatt mange gode grunner til å ha tillit til statens institusjoner. Storfamilien og familiære bånd og fellesskap har derfor tradisjonelt vært kilde til trygghet og sikkerhet, spesielt for de gamle. I Norge møter de eldre innvandrerne derimot andre tradisjoner i et individ- orientert samfunn. Her har de fleste tillit til, og finner trygghet i staten og institusjonene. Eldre innvandrere i Norge søker også trygghet i det nye landet. Men fordi de i liten grad har tillit til offentlige helse- og velferdstjenester, søker de trygghet, hjelp og støtte først og fremst hos egne familiemedlemmer eller hos personer med samme kulturelle bakgrunn som dem selv. Dette nettverket kan imidlertid være mangelfullt, og de pårørende er oftest i arbeid. Det innebærer begrensede muligheter for at eldre innvandrere faktisk får den hjelp og støtte de kan ha behov for i alderdommen.

Hva skal til?

Vi tror vi kan få mange svar på dette spørsmålet hos eldre innvandrere selv.

Vi er forskere tilknyttet forskergruppen USN Eldreforsk og Senter for Omsorgsforskning på Universitetet i Sørøst-Norge, og vi vil undersøke hvordan eldre innvandrere selv opplever sine helseutfordringer og hvordan de setter ord på dem. Vi er også interessert i å få kunnskap om hva slags tjenester og støtte de kunne tenke seg. Målet er å bidra til at kommunale helse- og sosialtjenester i fremtiden skal være bedre rustet til å bistå eldre innvandrere i å leve et godt liv i alderdommen. 

Så kom og snakk med oss! Vi inviterer eldre innvandrere spesielt til Papirbredden i Drammen for å ha «Kjøkkenbordsamtaler» lørdag 25. september kl. 12.00-15.00.